Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

jamning 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å jamne
    Døme
    • jamning av grushaugar
  2. røre (av væske og mjøl, smør eller liknande) til å jamne (3, 2) saus, suppe eller liknande med
    Døme
    • lag ei glatt jamning av mjøl og fløytemjølk
  3. i språkvitskap: tilnærming eller utjamning mellom rotvokal og endingsvokal i jamvektsord

jamning 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jafningi

Tyding og bruk

person som er jamgod med ein annan i rang;
Døme
  • vere mellom jamningar

jamne 3

jamna

verb

Opphav

norrønt jafna

Tyding og bruk

  1. gjere jamn (1);
    slette, glatte;
    planere
    Døme
    • jamne vegen
  2. gjere (suppe, saus eller liknande) høveleg tjuktflytande med mjøl, smør eller liknande
    Døme
    • jamne sausen med litt mjøl
  3. i språkvitskap: gjere lik, assimilere (1);
    Døme
    • vokalane i jamvektsorda har vorte jamna

Faste uttrykk

  • jamne med jorda
    leggje (hus, byar) i ruinar
  • jamne seg
    kome i orden;
    ordne seg
  • jamne til
    gjere jamn
    • jamne til grusen med ei rake
  • jamne ut
    • gjere jamn
      • jamne ut vegen
    • gjere meir einsarta;
      gjere skilnader mindre
      • jamne ut sosiale skilnader;
      • motsetningane jamna seg ut etter kvart
  • jamne vegen for nokon
    rydde bort vanskar og stengsler for nokon

åkost, åkoste

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ákast n; etterleddet kanskje av norrønt kǫstr ‘dunge’

Tyding og bruk

  1. jamning (1, 2) til dømes på suppe
  2. røre (1, 1) (av mjøl, mjølk, fløyte o a) til å steikje ymse slags kaker av, til dømes pannekaker og vaflar;
    òg: røre (av fint byggmjøl, rømme og mjølk) til å smørje (krote) på avlettene ved skrivabrødsteiking

stue 4

stua

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. koke ymse matvarer, særleg grønsaker, i jamning eller saus
    • stue erter
  2. i perfektum partisipp:
    • stua kål