Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

irritere

irritera

verb

Opphav

av latin irritare ‘eggje, pirre, framkalle’

Tyding og bruk

  1. i medisin: verke på organisme eller del av organisme slik at han reagerer og blir sår, raud og liknande
    Døme
    • tobakksrøyk irriterer halsen
  2. ergre, øse opp, harme
    Døme
    • irritere seg over noko;
    • vere irritert på noko eller nokon;
    • vere irritert over noko eller nokon
    • brukt som adjektiv
      • ei irriterande røyst;
      • irriterande reklame
    • brukt som adverb:
      • bilen køyrde irriterande sakte
Artikkelside

gremje, gremme

gremja, gremma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gremja; av gram (3

Tyding og bruk

gjere sorgfull eller bitter
Døme
  • det grem meg at eg gløymde det

Faste uttrykk

  • gremje seg
    kjenne seg bitter eller irritert;
    gremjast (1)
    • dei går der og grem seg;
    • dei gramde seg over at lasset var tungt
Artikkelside

fnatt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • få fnatt
    bli irritert
    • eg fekk fnatt av gnålinga hans
Artikkelside

gremje seg

Tyding og bruk

kjenne seg bitter eller irritert;
Sjå: gremje
Døme
  • dei går der og grem seg;
  • dei gramde seg over at lasset var tungt
Artikkelside

få fnatt

Tyding og bruk

bli irritert;
Sjå: fnatt
Døme
  • eg fekk fnatt av gnålinga hans
Artikkelside

brumming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å brumme (1)
    Døme
    • høyre summinga og brumminga frå modellflya
  2. det å brumme (2)
    Døme
    • ei irritert brumming
Artikkelside

når 1

subjunksjon

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer på eit tidspunkt i framtida;
    så snart som, på det tidspunktet da
    Døme
    • når ho døyr, tek sonen over;
    • eg kjem når eg har vaska koppane
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko hender ofte eller er vanleg;
    kvar gong, så ofte som
    Døme
    • når eg er i byen, går eg alltid på kino;
    • han vart irritert når studentane kom for seint til førelesinga
  3. innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak;
    ettersom, sidan
    Døme
    • når du ikkje vil, får det vere;
    • når du ikkje øver, blir du heller ikkje betre
  4. innleier ei leddsetnings som uttrykkjer vilkår;
    dersom, viss
    Døme
    • når eg først får start på bilen, går han fint
Artikkelside

frustrert

adjektiv

Tyding og bruk

irritert, oppgjeven
Døme
  • bli frustrert over manglande framgang;
  • frustrerte medarbeidarar
Artikkelside

irritasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin irritatio, av irritare; jamfør irritere

Tyding og bruk

  1. det å irritere (1) eller bli irritert
    Døme
    • irritasjon av halsen;
    • piperøyking skaper ein stadig irritasjon av lepper og munn
  2. det å vere irritert, oppøsing, egging, misnøye
    Døme
    • framgangsmåten hans vekte irritasjon;
    • i somme land har det vore irritasjon med rolla SN har spela
Artikkelside

irritabel

adjektiv

Opphav

av latin irritabilis, av irritare; jamfør irritere

Tyding og bruk

  1. utolig (2), særs kjenslevar, sår (2, 1)
    Døme
    • ha ein irritabel hals
  2. som lett blir irritert, som lett mistar humøret
    Døme
    • sliten og irritabel
Artikkelside