Avansert søk

26 treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

instans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk eller fransk; frå latin instantia ‘nærvære’

Tyding og bruk

  1. i jus: steg i rekkja av domstolar
    Døme
    • anke til ein høgare instans
  2. steg eller ledd, til dømes innan ein administrasjon
    Døme
    • instruks frå overordna instansar
  3. Døme
    • offisielle norske instansar;
    • ein offentleg instans

Faste uttrykk

  • i første instans
    i første omgang
  • i siste instans
    til sist;
    når alt kjem til alt

rettsinstans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i jus: steg i rettargang;

i første instans

Tyding og bruk

i første omgang;
Sjå: instans

i siste instans

Tyding og bruk

til sist;
når alt kjem til alt;
Sjå: instans

anke 1

substantiv hankjønn

Opphav

av anke (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein anke mot nokon
  2. i jus: krav om at dom eller avgjerd skal inn for ein høgare instans;
    Døme
    • retten godtok anken

ankeinstans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

domstol, nemnd eller liknande som ein kan anke (2, 4) til;
jamfør instans (1)

meldingsteneste, meldingstenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. (instans for) det å ta imot eller sende ut viktige meldingar eller informasjon
    Døme
    • meldingstenesta til Kystradioen;
    • meldingstenesta ved Folkehelseinstituttet
  2. app brukt til å sende kvarandre skriftlege meldingar eller bilete med;
    Døme
    • publisere ein video på meldingstenesta Messenger

førsteinstans, fyrsteinstans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

instans (1) som først fattar vedtak (2) i ei sak
Døme
  • tingretten er førsteinstans både i straffesaker og sivile saker

koordinator

substantiv hankjønn

Uttale

ko-ordinaˊtor, i fleirtal ko-ordinaˊtorar eller  ko-ordinatoˊrar

Tyding og bruk

person eller instans som samordnar noko;
Døme
  • ho er koordinator for prosjektet

forvaltingsnivå, forvaltningsnivå

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

instans (2) eller stad i ei forvalting (2)