Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 34 oppslagsord

innfall

substantiv inkjekjønn

Opphav

av inn (2

Tyding og bruk

  1. tanke eller idé som kjem brått på;
    påfunn, hugskot
    Døme
    • eit lykkeleg innfall;
    • han hadde mange rare innfall
  2. inntrenging i eller åtak mot eit område med våpenmakt
    Døme
    • Russland gjorde innfall i Finland
  3. det at noko, til dømes lys, fell inn
    Døme
    • vindauga må gje jamt innfall av lys

plutseleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

som hender brått og uventa
Døme
  • eit plutseleg innfall
  • brukt som adverb:
    • plutseleg reiste ho seg

lòt 1, lot 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av lute (1

Tyding og bruk

Døme
  • vere i godt lòt;
  • ho er ikkje mykje i lòt;
  • klokka har fått eit lòt

merkeleg

adjektiv

Opphav

norrønt merkiligr

Tyding og bruk

  1. påfallande;
    rar, underleg
    Døme
    • eit merkeleg innfall;
    • eit merkeleg samantreff;
    • det er merkeleg kor seint det går
    • brukt som adverb
      • eg nådde bussen, merkeleg nok;
      • ho tok det merkeleg roleg
  2. særeigen;
    interessant
    Døme
    • ei merkeleg hending

nykkete

adjektiv

Opphav

av nykke (1

Tyding og bruk

som er full av nykker (1 eller innfall (1);

nykke 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

frå tysk eller lågtysk ‘ondskap, plutseleg støt’

Tyding og bruk

forskrudd idé;
Døme
  • vere full av nykker

lune 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk ‘månefase, skiftande huglag’; frå latin luna ‘måne’, etter trua på at månen påverkar sinnet

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i godt lune
  2. Døme
    • få eit lune;
    • det er vel berre eit lune
  3. Døme
    • skildre noko med lune

innskot, innskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å skyte inn
    Døme
    • innskot av vokal
  2. noko som er skote inn eller sett til
    Døme
    • skrive ei lang setning med mange innskot
  3. pengar som er innsette i bank, forretning eller liknande
    Døme
    • innskot på sparevilkår;
    • eit innskot på fleire tusen kroner for eit husvære
  4. tanke som brått kjem opp i ein;

idémakar, idemakar

substantiv hankjønn

Opphav

av idé i tydinga ‘innfall’ og -makar

Tyding og bruk

person som kjem med idear

idé, ide 2

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk idea ‘utsjånad, art, form, omgrep’

Tyding og bruk

  1. (klar) førestilling;
    Døme
    • han hadde ingen idé om kva det dreidde seg om
  2. Døme
    • ha merkelege idear;
    • ein fiks idé
  3. (grunnleggjande og gjerne original) tanke, plan eller utkast
    Døme
    • ideen til dramaet
  4. hovudtanke
    Døme
    • ideen i diktet
  5. i filosofi: abstrakt og evig omgrep;
    uforanderleg mønster;