Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

individ

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin individuus ‘udeleleg’

Tyding og bruk

ein einskild person eller ein einskild skapning, særleg sett i høve til art, gruppe, klasse eller samfunn
Døme
  • motsetnaden mellom individ og samfunn;
  • geiteflokken tel om lag 40 individ
Artikkelside

sosialliberalisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

form for liberalisme (2) som understrekar at individet både er sjølvstendig og sosialt avhengig;
økonomisk og politisk idé som held fast ved privat eigedomsrett til produksjonsmidla, men aksepterer statsinngrep for å sikre økonomisk stabilitet og sosial tryggleik
Artikkelside

individualisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å setje behova og fridomen til det einskilde individet først
  2. lære eller livssyn som hevdar verdien til individet og retten til den einskilde i høve til det allmenne;
Artikkelside

utilitarisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

filosofi som verdset ei handling ut frå den nytta ho har for individet eller samfunnet;
nyttefilosofi, nyttemoral
Artikkelside

tvikjønn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i biologi: blanding av hankjønn og hokjønn hos same individet
Artikkelside

individuell

adjektiv

Opphav

av mellomalderlatin individualis

Tyding og bruk

som er særmerkt for eller knytt til det einskilde individet;
Døme
  • alle fekk individuell behandling;
  • det synte seg at det var store individuelle variasjonar;
  • individuell undervisning
Artikkelside

individualisere

individualisera

verb

Opphav

frå fransk eller tysk; jamfør individ

Tyding og bruk

  1. framheve det særmerkte for eit individ
    Døme
    • førenamnet individualiserer, etternamnet kategoriserer
  2. tilpasse til det einskilde individet
    Døme
    • dei individualiserer kosthaldet til kvar einskild
    • brukt som adjektiv:
      • individualisert opplæring
Artikkelside

nirvana

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå sanskrit ‘utslokning’

Tyding og bruk

  1. i buddhismen: tilstand av sæle når sjelevandringa er avslutta og individet har smelta saman med guddomen
  2. stad eller tilstand med fullkomen lykke og harmoni
Artikkelside

romantikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. åndsretning som legg vekt på kjensler, fantasi og fri utfalding for individet, og som viser sterk interesse for det nasjonale og folkelege, rådande i Europa frå slutten av 1700-talet til midten av 1800-talet
    Døme
    • nasjonalromantikk
  2. røyndomsflukt, svermeri;
    idyllisk kjærleik
Artikkelside

hermafrodittisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det at både han- og hokjønnsorgan blir utvikla hos same individet;
Artikkelside