Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

rykande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som det kjem røyk eller damp frå
    Døme
    • ein rykande kopp kaffi;
    • det var berre rykande ruinar igjen av huset
  2. brukt som adverb: veldig
    Døme
    • dei er rykande ueininge;
    • no er eg rykande forbanna

Faste uttrykk

  • rykande fersk
    • som er nysteikt og som det enno ryk av
      • eit rykande ferskt brød;
      • rykande ferske skillingsbollar
    • heilt ny
      • ei rykande fersk bok;
      • intervju med den rykande ferske ministeren
  • rykande pistol
    konkret bevis på noko
    • dette er den rykande pistolen i rettssaka;
    • dette er ikkje ein rykande pistol, berre indisier

indisium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin indicium ‘teikn, merke, prov’; jamfør indikere

Tyding og bruk

omstende som omveges kan tene til å prove noko;
teikn på at noko er sannsynleg
Døme
  • bli dømd på indisium

vitne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Tyding og bruk

  1. person som har sett noko skje og som seinare kan fortelje om det;
    jamfør augevitne og tidsvitne
    Døme
    • vere vitne til ein historisk augeblink
  2. i jus: person som gjev utsegn i retten om kva han eller ho i eit visst høve har sett, høyrt, kjent, meint eller sagt;
    jamfør rettsvitne
    Døme
    • sakkunnig vitne;
    • møte som vitne i ei rettssak
  3. person som er til stades for å bekrefte at ei handling har gått føre seg på lovleg vis, til dømes ved skriving av testament;
  4. i religiøst språk: person som har sett eller høyrt Kristus, eller som kjenner seg kalla til å forkynne Guds ord

Faste uttrykk

  • taust vitne
    • person som har sett noko som han eller ho ikkje fortel om
      • han var eit taust vitne til kva mora gjorde
    • noko som er på ein stad der noko hender
      • husa står som tause vitne om ei anna tid
    • indisium, spor (1, 1)
      • skothol i veggen er tause vitne om terroren

taust vitne

Tyding og bruk

Sjå: vitne
  1. person som har sett noko som han eller ho ikkje fortel om
    Døme
    • han var eit taust vitne til kva mora gjorde
  2. noko som er på ein stad der noko hender
    Døme
    • husa står som tause vitne om ei anna tid
  3. Døme
    • skothol i veggen er tause vitne om terroren

indisieprov

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i jus: prov som ikkje direkte provar noko, men byggjer på indisium

indisiekjede

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rekkje med indisium som stør mistanken om at ein tiltalt er skuldig
Døme
  • indisiekjeda til politiet var for svak til at tiltalte vart dømd