Avansert søk

64 treff

Nynorskordboka 64 oppslagsord

hjerne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hjarni

Tyding og bruk

  1. del av sentralnervesystemet som ligg i hovudskallen;
    Døme
    • få svulst på hjernen
  2. Døme
    • ha ein klar hjerne;
    • bruke hjernen
  3. Døme
    • hjernen bak det heile
  4. person med omsyn til intelligens
    Døme
    • skarpaste hjernane i landet
  5. sentral del av maskin med minne (1, 4)
    Døme
    • hjernen i maskinen

Faste uttrykk

  • både hjarte og hjerne
    både kjensler og forstand
  • få på hjernen
    bli sterkt oppteken av

grå 1

adjektiv

Opphav

norrønt grár; samanheng med gry (2

Tyding og bruk

  1. som har ein farge mellom kvit og svart
    Døme
    • eit grått hus;
    • grå som oske;
    • få grått hår
  2. gusten og sliten å sjå til
    Døme
    • vere grå i huda;
    • bli gammal og grå
  3. Døme
    • han vart tidleg grå
  4. Døme
    • grått vêr;
    • det er grått i dag
  5. lite spennande;
    fargelaus, trist, einsformig
    Døme
    • den grå kvardagen;
    • eit grått tilvære;
    • grått humør;
    • ikkje sjå dei eldre som ein grå masse
  6. som går utanom lova eller offisielle kanalar;
    Døme
    • låne pengar på den grå pengemarknaden;
    • svarte og grå pengestraumar;
    • grått arbeid

Faste uttrykk

  • avskil på grått papir
    plutseleg oppseiing
    • ho fekk avskil på grått papir
  • dei små grå
    hjernecellene, hjernen
    • bruke dei små grå;
    • ein aktivitet som skjerpar dei små grå
  • grå eminense
    person som held seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt i kraft av å påverke mektige personar
    • ein grå eminense i amerikansk musikkliv
  • grå mus
    person med kjedeleg og anonym framtoning
    • ein spion skal helst vere ei grå mus utan fortid
  • grå stær
    augesjukdom der linsa i auget er uklar og ugjennomsiktig
  • i mørkeret er alle kattar grå
    i mørkeret er alle skilnader viska ut
  • setje grå hår i hovudet på nokon
    stadig valde ein annan uro og bry

synsorgan

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

organ som tek imot og leier synsinntrykk til synssenteret i hjernen

storhjerne

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av hjernen som er størst og ligg fremst i hjerneskallen

sinus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; opphavleg ‘boge, bukt, fald’

Tyding og bruk

  1. i matematikk: høve mellom den motståande kateten og hypotenusen for ein vinkel i ein rettvinkla trekant;
    symbol sin;
    til skilnad frå cosinus
  2. holrom eller kanal i lekamen, særleg i nasen og hjernen

Parkinsons sjukdom

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den engelske legen James Parkinson, 1755–1824

Tyding og bruk

sjukdom som kjem av endringar i hjernen, og som mellom anna syner seg i skjelvingar og muskelstivleik

gittercelle, gitterselle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i fleirtal: celler i tinninglappen i hjernen som er viktig for stadsansen og evna til å orientere seg
Døme
  • gittercellene teiknar eit mentalt kart for oss;
  • oppdaginga av gittercellene førte til Nobel-prisen i 2014

toppetasje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. øvste etasje (1)
    Døme
    • frå toppetasjen er det ei fantastisk utsikt
  2. i overført tyding, i bunden form eintal: hovudet, hjernen
    Døme
    • det skjer mykje rart i toppetasjen på den guten

temporallapp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av hjernen som sit rett innanfor tinningane;

tankearbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

arbeid med hjernen;
Døme
  • det står att ein del tankearbeid