Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

hitte

hitta

verb

Opphav

norrønt hitta

Tyding og bruk

Døme
  • hitte vegen

Faste uttrykk

  • hitte på
    kome på, tenkje ut

hitten

adjektiv

Opphav

jamfør hitte

Tyding og bruk

god til å finne eller oppdage noko;
snar til å ta etter
Døme
  • han var så hitten til å finne på eitkvart

hitt 2

substantiv hankjønn

Opphav

av hitte

Tyding og bruk

Døme
  • få hitt på

Faste uttrykk

hitte på

Tyding og bruk

kome på, tenkje ut;
Sjå: hitte

påhitt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å hitte på;
påfunn, innfall
Døme
  • artige påhitt

hov 2, hóv 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hóf

Tyding og bruk

  1. Døme
    • denne ljåen har fått eit godt hover vorten høveleg hard
  2. måte(hald)
    Døme
    • det var ikkje hov med det;
    • hovet er vandt å hittedet er vandt å finne måten

rådhitten

adjektiv

Opphav

jamfør ordhitten og hitte

Tyding og bruk

god til å finne utvegar;

ordhitten

adjektiv

Opphav

norrønt orðhittinn; jamfør hitte

Tyding og bruk

flink til å finne høvelege ord;
slagferdig, vittig
Døme
  • ein kvikk og ordhitten møteleiar;
  • ein ordhitten diktar