Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 194 oppslagsord

hindre

hindra

verb

Opphav

norrønt hindra

Tyding og bruk

  1. vere i vegen for;
    Døme
    • eit høgt piggtrådgjerde hindra dei i å kome vidare;
    • høge bustadblokker hindrar utsikta
  2. hefte, seinke
    Døme
    • dårleg vêr hindra arbeidet;
    • hindre trafikken
  3. Døme
    • hindre krig;
    • ho greidde ikkje å hindre henne frå å gjere det;
    • han greidde å hindre at skipet gjekk på grunn

prohibitiv

adjektiv

Uttale

prohibˊbitiv

Opphav

frå fransk; av latin prohibere ‘hindre, forby’

Tyding og bruk

hindrande, førebyggjande, restriktiv
Døme
  • prohibitiv toll;
  • prohibitiv pris

rasehygiene

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold (og basert på (nazistisk) raseideologi): tiltak for å styrkje visse arveeigenskapar i ei befolkning, mellom anna ved å prøve å kontrollere kven som får barn, og å hindre ekteskap mellom ulike folkegrupper;

møte 2

møta

verb

Opphav

norrønt mǿta

Tyding og bruk

  1. kome imot noko eller nokon som kjem i motsett retning
    Døme
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtande trafikk
  2. kome til eit møte til bestemt tid og stad eller treffast tilfeldig;
    treffe, støyte på
    Døme
    • møte vener;
    • møte i retten;
    • onkel møter dykk på stasjonen;
    • eg møtte henne utanfor butikken;
    • eg har aldri møtt nokon av dei
  3. bli stilt framfor;
    oppleve, erfare
    Døme
    • møte motstand;
    • møte nye utfordringar;
    • bli møtt med jubel
  4. gjere motstand mot;
    setje seg imot;
    hindre, stoppe
    Døme
    • møte krisa med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spele mot
    Døme
    • Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

  • møte blikket
    sjå nokon i auga
  • møte fram
    kome, troppe opp
  • møte opp
    kome til avtalt tid og stad
  • møte seg sjølv i døra
    seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
    • politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
  • møte veggen
    brått gå tom for krefter
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthelsing

proaktiv

adjektiv

Tyding og bruk

som handlar på førehand (for å hindre at noko uynskt skal hende)
Døme
  • ha ei proaktiv haldning;
  • proaktiv og nytenkjande politikk

podevoks

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

blanding av harpiks, talg og voks og liknande som ein smør på sårflatene etter poding (1) for å hindre uttørking

førebyggje, førebygge

førebyggja, førebygga

verb

Opphav

frå tysk; av føre-

Tyding og bruk

hindre (noko uheldig) frå å hende;
ta rådgjerder mot på førehand;
motarbeide føreåt
Døme
  • førebyggje ulykker
  • brukt som adjektiv
    • førebyggjande arbeid

prevensjon

substantiv hankjønn

Uttale

prevensjoˊn; prevangsjoˊn

Opphav

av latin praevenire ‘kome føre, hindre’

Tyding og bruk

  1. i jus: det å førebyggje lovbrot
  2. det å førebyggje svangerskap
    Døme
    • informere om prevensjon
  3. Døme
    • dei brukte ikkje prevensjon

preventiv krig

Tyding og bruk

krig som skal hindre ein annan (større) krig;
Sjå: preventiv

preventiv 2

adjektiv

Uttale

preˊventiv; preˊvangtiv

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

førebyggjande, hindrande

Faste uttrykk

  • preventiv krig
    krig som skal hindre ein annan (større) krig
  • preventiv straff
    straff som skal førebyggje nye brotsverk
  • preventivt middel
    middel til å hindre svangerskap