Nynorskordboka
avverje
avverja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avverjaå avverje | avverjar | avverja | har avverja | avverj!avverja!avverje! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| avverja + substantiv | avverja + substantiv | den/det avverja + substantiv | avverja + substantiv | avverjande |
Opphav
frå bokmålTyding og bruk
hindre noko farleg eller trugande i å hende
Døme
- avverje krig;
- ulukka kunne vore avverja