Avansert søk

633 treff

Nynorskordboka 633 oppslagsord

gruppe

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; av italiensk ‘foreining’

Tyding og bruk

  1. samling av personar, ting eller fenomen som har noko til felles, og som dermed utgjer ein samla del av ein større heilskap;
    pulje, avdeling, flokk, tropp, kategori
    Døme
    • læraren deler elevane inn i grupper på fire;
    • ei gruppe forretningsfolk frå utlandet;
    • militante grupper har teke makta;
    • ulike sosiale grupper
  2. lita samling av musikarar som spelar saman;

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar;
    (typisk) representant for ein slik kategori;
    slag (2, art, variant
    Døme
    • ein ny type syklar;
    • alle typar av ost;
    • ski av gammal type;
    • den typen folk liker eg ikkje
  2. person som er ein typisk representant for ei gruppe
    Døme
    • han er typen på ein vellykka forretningsmann;
    • ho er ikkje min type
  3. særmerkt og forenkla person (2) i litteratur, film eller liknande
    Døme
    • eventyra har gjerne typar
  4. kar (1, 1), fyr (1 (med påfallande trekk)
    Døme
    • han er ein underleg type;
    • han er litt av ein type;
    • nokre skumle typar
  5. mannleg kjærast
    Døme
    • få seg type;
    • kva heiter typen hennar?
  6. i typografi: støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande;
    trykt skriftteikn
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen;
    • skrift i feite typar

ornamentikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kunsten å lage ornament
  2. utsmykking med ornament;
    gruppe av systematisk ordna ornament
    Døme
    • gotisk ornamentikk

særrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett (2, 1) ein har framom andre (for ein einskild eller ei gruppe);

og 2

konjunksjon

Uttale

å, åg

Opphav

norrønt ok

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to eller fleire ord, setningsledd eller setningar av same slaget
    Døme
    • is og snø;
    • Ola og Kari;
    • eple, pærer og plommer;
    • dei spela og song;
    • lauvet gulnar, visnar og fell;
    • dei vaksne kvilte, og barna leikte
  2. brukt mellom to ord eller uttrykk for å uttrykkje at det ene skjer før det andre
    Døme
    • han snudde seg og såg på meg;
    • ho sprang heim og henta veska si;
    • vi gjekk heim og åt kvelds
  3. brukt mellom to verb for å uttrykkje ein uavslutta eller vedvarande aktivitet
    Døme
    • sitje og lese;
    • vi gjekk rundt og såg på folk;
    • kyrne står og rautar;
    • dei vart gåande og prate;
    • han driv og målar huset;
    • ho har lege og slumra på sofaen heile ettermiddagen
  4. brukt for å binde saman to setningar der den siste er ei følgje av den første
    Døme
    • han åt sunt og levde til han var hundre;
    • ho studerte flittig og fekk gode karakterar
  5. brukt mellom to identiske ord eller uttrykk for å forsterke uttrykket
    Døme
    • vi gjekk og gjekk;
    • ho blir klokare og klokare;
    • stormen auka og auka;
    • det snødde meir og meir
  6. brukt mellom to synonyme eller beslekta ord for å forsterke uttrykket
    Døme
    • skjelle og smelle;
    • heilt og halde;
    • hoppe og sprette;
    • sverje dyrt og heilagt
  7. brukt mellom to ledd som er ytterpunkt i ei rekkje eller ein skala, for å uttrykkje at noko gjeld eller omfattar heile rekkja
    Døme
    • gammal og ung;
    • fattig og rik;
    • heime og ute
  8. brukt mellom to identiske ord for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis til det som er sagt;
    Døme
    • gjekk det bra på eksamen? Bra og bra. Eg stod no;
    • kjenner du han? Kjenner og kjenner, eg veit kven han er;
    • sommar og sommar, det er lyst ute i alle fall
  9. brukt for å vise at to tal skal adderast;
    Døme
    • to og to er fire
  10. brukt mellom identiske tal for å vise storleiken på ei gruppe
    Døme
    • dei kom inn to og to;
    • fem og fem arbeidde saman
  11. brukt til å innleie utrop som uttrykkjer overrasking, undring, irettesetjing eller liknande
    Døme
    • og eg som hadde gløymt det!
    • og det får du deg til å seie!

Faste uttrykk

  • ... og ... , fru Blom
    brukt for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis;
    jamfør og (2, 8)
    • billig og billig, fru Blom. Billigare enn dei andre;
    • har du fått ny bil? Ny og ny, fru Blom, ny for meg i alle fall

ikkje-teljeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som blir oppfatta eller framstilt som ei samanhengande mengd eller ein masse og ikkje som ei gruppe åtskilde einingar eller individ;
Døme
  • væsker er ikkje-teljelege fenomen;
  • framstille noko som ein ikkje-teljeleg masse

temperaturregulering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å balansere og tilpasse temperaturen ein plass, til dømes ved å bruke varmekjelder
    Døme
    • temperaturregulering er vanskeleg i det gamle og trekkfulle huset
  2. gruppe prosessar som gjer at menneskekroppen held jamn temperatur
    Døme
    • nyfødde barn har ei mindre utvikla temperaturregulering

tankesett

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør sett (1

Tyding og bruk

gruppe av tankar, idear og haldningar hos ein eller fleire personar;
Døme
  • dei har motstridande politiske tankesett;
  • ho har endra tankesettet sitt med åra

nær-døden-oppleving, nær-dauden-oppleving

substantiv hokjønn

Opphav

etter engelsk near death experience

Tyding og bruk

  1. åndeleg oppleving der ein person er nær ved å døy og har minne frå opplevinga
    Døme
    • under nær-døden-opplevinga såg han bestemora kome mot han omgjeven av eit kvitt lys
  2. kjensle av å vere nær ved å døy, til dømes ved ei ulykke;
    farefull eller nervepirrande oppleving
    Døme
    • nær-døden-opplevinga med hjarteinfarktet var ein vekkjar for han;
    • dei som forventar adrenalinkick og nær-døden-opplevingar, blir nok skuffa
  3. i overført tyding: det at ein organisasjon, ei gruppe eller liknande står i fare for å bli nedlagd eller forsvinne
    Døme
    • etter nær-døden-opplevinga satte avisa i gang ein veldig snuoperasjon

utviklingsprogram

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

program (1) eller opplegg som skal skape positiv forandring for ein person, ein stad eller ei gruppe
Døme
  • det internasjonale samfunnet har vedteke eit utviklingprogram for regionen