Avansert søk

629 treff

Nynorskordboka 629 oppslagsord

gruppe

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; av italiensk ‘foreining’

Tyding og bruk

  1. samling av personar, ting eller fenomen som har noko til felles, og som dermed utgjer ein samla del av ein større heilskap;
    pulje, avdeling, flokk, tropp, kategori
    Døme
    • læraren deler elevane inn i grupper på fire;
    • ei gruppe forretningsfolk frå utlandet;
    • militante grupper har teke makta;
    • ulike sosiale grupper
  2. lita samling av musikarar som spelar saman;

enklave

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin in ‘i’ og clavis ‘nøkkel’, opphavleg ‘noko innestengt’

Tyding og bruk

  1. stat eller del av ein stat som er heilt omgjeven av territoriet til ein annan stat;
    jamfør eksklave
    Døme
    • Vatikanstaten ligg som ein enklave i Italia;
    • den italienske enklaven inne i Sveits
  2. område eller gruppe som skil seg frå omgjevnadene
    Døme
    • enklavar av industri med utanlandske eigarar

trekløver 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gruppe på tre personar som held saman
Døme
  • dei var eit samansveisa trekløver

matriark

substantiv hankjønn

Opphav

av latin mater, etter mønster av patriark

Tyding og bruk

  1. (eldre) kvinne som opptrer eller blir oppfatta som overhovud i ein familie eller ei anna gruppe;
    til skilnad frå patriark (3)
    Døme
    • mamma er matriarken vår;
    • ho er på ein måte matriarken i lokallaget
  2. hodyr som er overhovud for ein flokk eller ei mindre gruppe
    Døme
    • elgkalven held seg saman med matriarken

dugnadsgruppe

substantiv hokjønn

Opphav

av dugnad

Tyding og bruk

gruppe med personar som uløna og frivillig gjer eit arbeid for eit særskilt tiltak
Døme
  • gapahuken er bygd av dugnadsgruppa;
  • dugnadsgruppa syter for kaffi og vaflar

stingsildfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: gruppe av fisk med piggar framfor ryggfinnen;
Gasterosteidae

skjelbrosmefamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: gruppe av torskefiskar med to ryggfinnar og ein gattfinne;
Phycidae

turfølgje, turfølge, turfylgje

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gruppe som går eller reiser på ein (lengre) tur (1, 2) saman
Døme
  • eit turfølgje på åtte personar;
  • mannen kom vekk frå turfølgjet sitt

undertal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

minste delen av ei samling eller gruppe;
mengd mindre enn halvparten;

underprivilegert

adjektiv

Opphav

etter engelsk; jamfør privilegert

Tyding og bruk

som har færre gode og privilegium (2) enn andre;
Døme
  • menneske frå ei underpriviligert gruppe