Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

grunnleggje, grunnlegge

grunnleggja, grunnlegga

verb

Tyding og bruk

  1. byrje på (å byggje opp), skipe, skape, danne, etablere
    Døme
    • grunnleggje ein by, ein heim, eit teater
  2. tufte (2, 2), byggje (på)
    Døme
    • politikken er grunnlagd på radikale idear
Artikkelside

osman

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den tyrkiske hovdingen Osman I, om lag 1299–1324, som grunnla Det osmanske riket

Tyding og bruk

om eldre forhold: tyrkar som høyrde til Det osmanske riket
Artikkelside

merovingar

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til Merovech, konge over frankarane 451–458 og rekna som stamfar for ætta

Tyding og bruk

medlem av hovdingslekt som grunnla det frankiske riket
Artikkelside

austgotar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: medlem av germansk folkestamme som grunnla eit rike ved Svartehavet (om lag 150–550 e.Kr.);
jamfør gotar og vestgotar
Artikkelside