Nynorskordboka
merovingar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein merovingar | merovingaren | merovingarar | merovingarane |
Opphav
etter namnet til Merovech, konge over frankarane 451–458 og rekna som stamfar for ættaTyding og bruk
medlem av hovdingslekt som grunnla det frankiske riket