Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

glor

substantiv inkjekjønn

Opphav

av glore

Tyding og bruk

  1. noko som skin sterkt;
  2. verdilaus stas eller prakt;

glo 2

verb

Opphav

norrønt glóa ‘gløde’; samanheng med glo (1

Tyding og bruk

  1. glane, stire, kope
    Døme
    • sauene står og glor ut i lufta;
    • dei blir sitjande og glo på skjermen heile ettermiddagen

glore

glora

verb

Opphav

av glo (1 og glo (2

Tyding og bruk

  1. glitre eller skine (i sterke fargar)
    Døme
    • edelsteinane glorar
  2. Døme
    • dei stod og glora på kvarandre

dosmar

substantiv hankjønn

Opphav

av dosme

Tyding og bruk

person som glor støtt;

bragl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. glimting, skiftande blenking
  2. gliming;
    uekte glans, glor
    Døme
    • det er berre bragl