Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
20
oppslagsord
glane
2
II
glana
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gli
,
glans
og
glåme
;
opphavleg
‘lyse, skine’
Tyding og bruk
glo
(
2
II
, 1)
,
stire
,
kike
(
1
I)
Døme
glane på noko
;
stå og glane
glipe, glimte (særleg mellom skyer
eller
i synsranda)
Døme
det glaner på himmelen
Artikkelside
glane
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
strime i synsranda
;
kveldsrode
gløtt i skylaget,
glan
(2)
Artikkelside
kike
1
I
,
kikke
1
I
kika, kikka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
kiken
;
samanheng
med
keik
(
2
II)
Tyding og bruk
kaste auga på
;
glane
(
2
II
, 1)
,
gløtte
(
2
II
, 2)
,
skotte
(
2
II)
Døme
kike
over aksla
;
kike
gjennom boka
Faste uttrykk
kike djupt i glaset
drikke for mykje alkohol
kike fram
kome til syne
sola kikar fram
kike innom
gjere ein kort visitt
kike nokon i korta
få greie på kva nokon vil gjere
Artikkelside
glan
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
glane
(
2
II)
Tyding og bruk
glaning
(1)
, gloing
opning i skylaget
Artikkelside
glaning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
glane
(
1
I)
Døme
tanketom glaning ut av vindauget
det som folk kan sjå
Døme
stå midt i glaninga
ansikt
Døme
slå til nokon midt i glaninga
Artikkelside
glåpe
glåpa
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
glápa
;
samanheng
med
glåme
Tyding og bruk
glåme
,
glane
(
2
II)
,
nistire
Døme
ikkje stå slik og glåp!
Artikkelside
kope
kopa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kópa
Tyding og bruk
sjå på noko med stor nyfikne
;
glane
(
2
II
, 1)
;
måpe
Døme
stå og kope
Artikkelside
øne
øna
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
svensk
målføre
stå å öna
‘ikkje bli ferdig’
;
kanskje
samanheng
med
ande
(
2
II)
Tyding og bruk
stire lenge sanselaust, fortulla, vilt
eller
tvilrådig
;
glane, stire måpande, i stor undring
eller
dumt (på noko)
Døme
bjørnen er visst i nærleiken, krøtera står og øner oppover
;
stå ikkje så og øn!
ungane ønte på dei framande
om skremt dyr: vêre, blåse i nasen
vente og stunde lenge
Døme
kua øner etter mat
gå ikring utan mål
;
tulle ikring
Døme
dei gjekk og ønte oppe heile natta
;
han ønte seg bort i skogen
–
tulla seg bort
kjenne seg svimren
;
svimre
,
øre
(
3
III)
tale fortulla og ugreitt
;
ørske
(
2
II)
,
tøve
refleksivt
:
Døme
han står berre og øner seg i arbeidet
Faste uttrykk
øne bort
uvite
øne seg
late som ein er i verksemd; finne på ap og fjas
øne seg inn på
vri seg inn på nokon med tullsnakk og renging
Artikkelside
niglane
niglana
verb
Vis bøying
Opphav
av
ni-
og
glane
(
2
II)
Tyding og bruk
stire lenge og intenst
;
nistire
Artikkelside
fåme
2
II
fåma
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
glane dumt
fomle
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100