Avansert søk

Nynorskordboka 22 oppslagsord

gjete 1

gjeta

verb

Opphav

norrønt gæta

Tyding og bruk

passe husdyr ute på beite
Døme
- ho gjekk og gjette;
- gjete geitene;
- gjete bort ein sau
vakte, spionere
Døme
- gå og gjete på nokon;
- gjete på høvet

Faste uttrykk

gjete opp
leite eller passe opp (nokon)

gjete 2

gjeta

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt geta

Tyding og bruk

gisse (2, gjette, tippe (4, 1)
Døme
- gjete på kva som hender;
- gjete gåter;
- gjete rett
nemne, seie, tale (om)
Døme
- ho gat ikkje eit ord;
- gjet ikkje noko om dette!
gidde (2
Døme
- eg gat ikkje svare

Faste uttrykk

høyre gjete
få vite (noko) (om nokon);
høyre omtalt

gjeten

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av gjete (

Tyding og bruk

nemnd eller omtalt

- illgjeten
- namngjeten
- vidgjeten

hyrde

hyrda

verb

Opphav

jamfør norrønt hirðir

Tyding og bruk

passe (, vakte;

gåte

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gáta; samanheng med gjete ( og gjette

Tyding og bruk

dunkel utsegn som ein skal finne ut meininga med
Døme
- løyse gåter;
- tale i gåter;
- ho var god til å gjette gåter
vanskeleg, uforståeleg, mystisk tilfelle
Døme
- det er ei gåte for meg korleis det kunne hende

gjette

gjetta

verb

Opphav

av eldre dansk gæde; same opphav som norrønt geta og gjete (

Tyding og bruk

gisse (, gjete (, 1)

Døme

gjette gåter;
gjett kven det er;
gjette seg til noko;
gjette rett;
gjett om eg er glad!
han gjetta på kvar dei kom frå

gjetsle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gæzla; av gjete (

Tyding og bruk

det å gjete (1, 1)
Døme
- ta på seg gjetsla
fe som blir gjett i lag
mark for beitande dyr
Døme
- fare ut i gjetsla

gjetetevling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jamfør gjete (, 1)

gjeteleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jamfør gjete (, 1)

gjetekonkurranse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gjettekonkurranse;

jamfør gjete (, 1)

Side 1 av 3

Resultat per side: