Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

hovudgjerde

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfðagerð, gerð av gera ‘gjere’, opphavleg ‘noko som er laga til å ha hovudet på’; jamfør gjerde (2

Tyding og bruk

  1. del av seng der hovudet kviler;
  2. vertikalt endestykke i ei seng i den enden ein har hovudet;
Artikkelside

gjerd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gerð; av gjere

Tyding og bruk

  1. det å gjere;
    Døme
    • avgjerd;
    • misgjerd;
    • oppgjerd;
    • undergjerd;
    • velgjerd;
    • åtgjerd
  2. Døme
    • ho er trufast i all si gjerd;
    • både i ord og gjerd
  3. Døme
    • tingen har den gjerda at ...
  4. lag;
    Døme
    • gjere det på ymse gjerder;
    • på ei anna gjerd;
    • det er inga gjerd på det
  5. Døme
    • noko er i gjerde el. i gjerdom – gl dat-former
Artikkelside

gjær

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gerð ‘gjerning, virke’, påverka av lågtysk gere, jamfør tysk Gäre ‘gjæring, gjær’, same opphav som gjerd; jamfør gjære (1

Tyding og bruk

stoff som spaltar sukker til alkohol og karbondioksid, særleg brukt til å framstille alkoholdrikkar og til å heve kakedeig;
Artikkelside