Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
5 treff
Nynorskordboka
5
oppslagsord
fure
2
II
fura
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
fúrast
‘slitast’
Tyding og bruk
gnike
,
skubbe
;
skuve
Døme
fure av borken
;
la det fure
–
la det skure
sende (noko) fort
;
fare fort
Døme
fure i hop noko
;
kome furande
ake
Døme
fure på kjelke
Artikkelside
furu
,
fure
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fura
,
genitiv
,
dativ
og
akkusativ
furu
Tyding og bruk
eviggrønt bartre i
furufamilien
med fleirårige lange nåler som sit i grupper på to, tre eller fem
;
Pinus sylvestris
Døme
ei stor furu
;
kjenne lukta av furu
materiale av
furu
(1)
Døme
eit bord i furu
;
døra er laga av furu
Artikkelside
trinse
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
trinn
(
2
II)
Tyding og bruk
lite hjul,
til dømes
under maskin
eller
møbel
Døme
vogna går på trinser
skive eller hjul med fure til tau
;
trisse
(
1
I)
Døme
trinsene i ei talje
ring nedst på ein skistav
bakereiskap med riflete hjul til å dele opp kjevla deig eller til å lage mønster i deigen med
Artikkelside
fur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fure
(
3
III)
Tyding og bruk
fart
,
hast
Artikkelside
furer
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
fureˊr
Opphav
frå
fransk
opphavleg
‘person som skal furasjere’
Tyding og bruk
om eldre forhold: nest lågaste
offisersgrad
for underoffiserar
Artikkelside