Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

fullbyrde

fullbyrda

verb

Opphav

frå lågtysk; sisteleddet samanheng med bere (3

Tyding og bruk

utføre, fullføre, setje i verk
Døme
  • fullbyrde dommen, straffa

fait accompli

substantiv inkjekjønn

Uttale

fetakåmpliˊ

Opphav

av fransk fait ‘faktum’ og accomplir ‘fullbyrde’

Tyding og bruk

avgjord sak;
Døme
  • stå framfor eit fait accompli

forsegle

forsegla

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og segl (1

Tyding og bruk

  1. stengje med segl (1, 1)
    Døme
    • forsegle ein konvolutt
  2. Døme
    • forsegle eit dokument
  3. dekkje slik at innhaldet ikkje kjem ut
    Døme
    • forsegle ei krukke;
    • flaska var forsegla
  4. stengje for tilgang;
    Døme
    • politiet forsegla døra til huset
  5. i overført tyding: fullbyrde, validere gjennom ein gest
    Døme
    • forsegle ei avtale med eit handtrykk;
    • forsegle kjærleik med eit kyss

eksekvere

eksekvera

verb

Opphav

av latin exsequi ‘følgje etter, fullføre’

Tyding og bruk

  1. setje i verk ein dom, ei straff eller liknande;
    Døme
    • vente på at dødsdomen skal bli eksekvert
  2. utføre ein instruks eller eit program i ei datamaskin