Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

fredlaus 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fredlaus (2

Tyding og bruk

fleirårig plante av slekta Lysimachia i nøkleblomfamilien med blad i krans og store, gule blomstrar;
Lysimachia vulgaris

fredlaus 2

adjektiv

Opphav

norrønt friðlaus

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: som har mista retten til fred (3) (og dermed kan drepast av alle)
    Døme
    • Robin Hood var ein fredlaus røvarhovding
    • brukt som substantiv
      • ein fredlaus
  2. utan indre fred;
    utan rast og ro;
    • brukt som adverb
      • flakke fredlaust omkring

Faste uttrykk

  • døme, lyse fredlaus
    setje utanfor rettssamfunnet og ikkje la vere verna av lova

proskribere

proskribera

verb

Opphav

frå latin ‘kunngjere med oppslag’

Tyding og bruk

i det gamle Roma: lyse fredlaus

ånd

substantiv hokjønn

Opphav

truleg etter dansk, norrønt ǫnd ‘ande, pust, sjel, liv’, seinare òg innverknad frå tysk Geist, fransk esprit; samanheng med ande (1 tyding ‘sjel’ etter innverknad frå kristendomen og latin spiritus

Tyding og bruk

  1. ulekamleg, indre del av ein person;
    Døme
    • far, i dine hender gjev eg mi åndLuk 23,46
    • høgare medvits- og tankeliv eller andre sjelelege eigenskapar som lyftar mennesket over det dyriske eller materielle;
      sjel (1);
      sinn (1
      • det er ånd som skal styre land og folk;
      • oppøving for ånd og kropp;
      • leggje meir ånd og personlegdom inn i undervisninga
  2. menneske med særleg tanke på den ånd (1) som særmerkjer det;
    Døme
    • dei store åndene i gamletida;
    • vere den leiande ånda i noko
  3. menneskesjel som noko uavhengig av kroppen;
    Døme
    • han for att og fram som ei fredlaus ånd
  4. overnaturleg, ulekamleg vesen;
    Døme
    • vonde ånder;
    • mane ånder;
    • forsvinne som ei ånd i ein fillehaugfort og lydlaust
  5. Døme
    • få ånda over seg
  6. Døme
    • ånda i kristendomen;
    • ånda i historieverket til Sars;
    • vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
  7. Døme
    • det er så god ånd i den heimen;
    • det rådde ei god ånd mellom dei;
    • vise god nasjonal ånd;
    • dette er ikkje i Bjørnsons ånd;
    • ånda frå 1814
  8. i uttrykk:
    Døme

Faste uttrykk

  • tenande ånder
    tenestevillige hjelparar eller tenarar

landsforvise

landsforvisa

verb

Tyding og bruk

  1. vise bort frå heimlandet
    Døme
    • bli landsforvist
  2. om eldre forhold: gjere fredlaus (2, 1)

lyse 4

lysa

verb

Opphav

norrønt lýsa; av lys (1 og lys (2

Tyding og bruk

  1. gje frå seg lys;
    skine, stråle
    Døme
    • lampa lyser;
    • månen lyste;
    • det lyste frå vindauget;
    • auga hennar lyste av glede
  2. i overført tyding: bere heilt tydeleg preg av noko;
    vitne om
    Døme
    • eit smil som lyser av vondskap;
    • det lyste dårleg samvit av henne
  3. spreie lys, gjere det lyst på ein stad
    Døme
    • lyse med ei lykt
  4. kunngjere offentleg;
    Døme
    • lyse nokon fredlaus;
    • han lyste til holmgang;
    • dei lyste eigedomen til auksjon
  5. uttrykkje ynske om noko for eit anna menneske
    Døme
    • lyse velsigning over nokon;
    • lyse fred over nokon

Faste uttrykk

  • banne så det lyser
    banne stygt
  • lyse etter
    avertere etter;
    søkje etter
    • lyse etter arbeidskraft;
    • dei lyste etter sjåførar
  • lyse for nokon
    om eldre forhold: kunngjere offentleg at eit par skal gifte seg;
    jamfør lysing (1, 2)
  • lyse i kull og kjønn
    om eldre forhold: rettsleg anerkjenne eit barn som sitt
  • lyse opp
    • spreie lys utover
      • lyskastaren lyste opp på stadionet
    • bli opphaldsvêr;
      lysne, klarne, lette
      • stormen stilna, og det lyste opp
    • sjå gladare eller ivrigare ut
      • andletet hans lyste opp
    • spreie glede eller interesse;
      kvikke opp
      • dei gode fagartiklane lyser opp i avisa
  • lyse ut
    kunngjere at det er ope for å søkje, stemme eller liknande
    • stillinga blir lyst ut neste veke;
    • lyse ut nyval;
    • regjeringa lyste ut nye blokker for oljeleiting

varg i veum

Tyding og bruk

i norrønt tid: fredlaus mann;
Sjå: veum

døme, lyse fredlaus

Tyding og bruk

setje utanfor rettssamfunnet og ikkje la vere verna av lova;
Sjå: fredlaus

veum

substantiv ubøyeleg

Opphav

etter norrønt vargr í véum, véum dativ fleirtal av ‘ve’ (III)

Tyding og bruk

berre i uttrykk

Faste uttrykk

  • varg i veum
    i norrønt tid: fredlaus mann

varg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vargr uvisst opphav

Tyding og bruk

  1. fredlaus mann
    Døme
    • varg i veumsjå veum