Avansert søk

48 treff

Nynorskordboka 48 oppslagsord

forsiktig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘framsynt’

Tyding og bruk

  1. som blir gjort roleg, still og med lite utslag;
    Døme
    • ver forsiktig med glasa!
    • eit forsiktig smil;
    • ein forsiktig kritikk
  2. brukt som adverb: med rolege rørsler
    Døme
    • lukk døra forsiktig!
    • gå forsiktig mot kvarandre;
    • gå forsiktig til verks;
    • trø forsiktig på isen
  3. Døme
    • vere forsiktig med alkohol

trø varsamt

Tyding og bruk

Sjå: trø
  1. gå forsiktig
    Døme
    • trø varsamt i den bratte trappa
  2. vere forsiktig med kva ein seier eller gjer
    Døme
    • ein må trø varsamt i spørsmålet om abort

trø 3, trå

verb

Opphav

norrønt troða; jamfør tre (3 og trå (4

Tyding og bruk

  1. setje foten på;
    Døme
    • han trør inn på golvet;
    • eg greier ikkje å trø på foten;
    • trø ikkje i graset!
    • stå og trø
  2. flytte seg til fots;
    Døme
    • trø rundt i byen;
    • dei trødde over brua
  3. trykkje ned med foten
    Døme
    • ho trør spaden ned i jorda;
    • trø inn pedalen

Faste uttrykk

  • gå og trø
    drive rundt utan formål;
    ikkje ha noko nyttig å drive med
    • gå og trø heile dagen;
    • ho gjer ikkje anna enn å gå og trø heime
  • trø dansen
  • trø feil
    • setje ned foten slik at ein ramlar eller skar seg
      • trø feil i trappa
    • gjere noko gale
      • i slike saker er det lett å trø feil
  • trø til
    setje inn alle krefter;
    hjelpe til
    • trø til i hjelpearbeidet;
    • skulen treng at både foreldre og lærarar trør til
  • trø varsamt
    • gå forsiktig
      • trø varsamt i den bratte trappa
    • vere forsiktig med kva ein seier eller gjer
      • ein må trø varsamt i spørsmålet om abort
  • trø vatnet
    • røre beina slik at ein held seg flytande i vatn
    • halde situasjonen ved like utan moglegheit for framgang
      • dei er nøydde til å trø vatnet så lenge

q-tips, q-tip

substantiv hankjønn

Opphav

varemerke; etter engelsk quality og tip

Tyding og bruk

tynn pinne med bomull i begge endane til å reinse noko med;
Døme
  • ver forsiktig med å putte q-tips i øyra;
  • q-tipsane stod i skapet

følehorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

leddelt utvekst med sanseorgan på hovudet hos leddyr;
Døme
  • eit stort grønt insekt med lange følehorn

Faste uttrykk

  • ha følehorna ute
    undersøkje moglegheita for noko på ein forsiktig og lur måte
  • trekkje følehorna til seg
    trekkje seg forsiktig tilbake

kunne 2

kunna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kunna

Tyding og bruk

  1. ha lært;
    kjenne;
    vere inne i
    Døme
    • ho kan sykle;
    • eg kan snakke flytande walisisk;
    • kan du vegen til sentrum?
    • han kan sine ting!
  2. vere i stand til;
    greie
    Døme
    • meieriet kan lage ti tonn ost i veka;
    • dei gjer så godt dei kan;
    • korleis kunne ho greie det?
    • eg kan ikkje fordra fiskebollar;
    • han kan når han vil;
    • vi kunne ikkje løfte sofaen
  3. ha eller vere høve til
    Døme
    • boka kan kjøpast i bokhandelen;
    • dei kan ikkje reise på ferie i år;
    • vi kan ikkje snu no
  4. vere mogleg eller sannsynleg;
    vere tenkjeleg
    Døme
    • bussen kan kome kvart augeblikk;
    • kven veit kva som kan skje?
    • ho kan vel vere rundt førti år?
    • vi kunne vore i Hellas no;
    • eg kunne hylt av glede;
    • det kan godt vere;
    • det kan du ha rett i;
    • nei, det kan vere det same
  5. ha krav på;
    ha rett til;
    ha lov til
    Døme
    • vi må kunne vente eit klart svar;
    • ingen kan oppføre seg slik;
    • du kan ikkje nekte meg å gjere dette;
    • de kan kome inn no
  6. gå med på;
    vere klar til
    Døme
    • eg kan ta oppvasken
  7. brukt for å uttrykkje høflegheit eller oppmoding;
    vere ynskeleg
    Døme
    • kan du hjelpe til?
    • kunne du rydda rommet ditt?
    • dette huset kan trenge ei oppussing
  8. brukt for å gjere ei utsegn forsiktig eller usikker
    Døme
    • eg kunne ha god lyst til å prøve;
    • det kunne likne henne å gjere dette;
    • det kan vere eit par timar sida ho gjekk
  9. ha årsak eller grunn til
    Døme
    • du kan vere nøgd med dette arbeidet;
    • vi kan vere glade det gjekk så bra som det gjekk;
    • det kan du banne på;
    • du kan lite på han;
    • du kan skjøne at alt skal gå bra

Faste uttrykk

  • ikkje kunne for
    ikkje ha skuld i;
    ikkje vere årsak til
    • dei kunne ikkje for at ferien vart avlyst;
    • eg kan ikkje for at hunden åt leksene
  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar

varsam

adjektiv

Opphav

av var (3

Tyding og bruk

Døme
  • ein varsam mann;
  • vere varsam med elden;
  • gjere ei varsam retting i manuskriptet
  • brukt som adverb:
    • handsame noko varsamt;
    • gå varsamt fram

Faste uttrykk

  • fare varsamt med
    handsame forsiktig
    • vi må fare varsamt med naturen

 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. kvar av dei åtskilde, leddelte delane av foten hos menneske og dyr
    Døme
    • skade ei tå;
    • stå på tærne for å rekke opp;
    • stiltre seg på tå for ikkje å uroe
  2. fremste del av sko eller strømpe
    Døme
    • sko med spiss tå;
    • ha hol på tåa

Faste uttrykk

  • frå topp til tå
    frå øvst til nedst
    • dei er kledd i grønt frå topp til tå
  • gå på tærne for nokon
    vere forsiktig for ikkje å irritere nokon
  • lett på tå
    med lette steg
  • på tå hev
    • på tærne
      • stå på tå hev
    • i skjerpa, vaken tilstand
      • spelarane var på tå hev frå kampstart
  • trø nokon på tærne
    kome for nær innpå einemerka eller rettane til nokon;
    støyte, fornærme, krenkje eller plage nokon

smyge

smyga

verb

Opphav

norrønt smjúga

Tyding og bruk

  1. ta seg fram på ein forsiktig måte;
    krype, smette
    Døme
    • han smyg under dyna;
    • ein katt kjem smygande
  2. i kortspel: leggje på eit lågare kort enn det høgaste som er spela ut
    Døme
    • ho spela ut knekten, men eg smaug med tiaren
  3. Døme
    • smyge for dei store
    • brukt som adjektiv:
      • ei smygande røyst
  4. trekkje, dra, putte
    Døme
    • smyge handa ned i lomma;
    • ho smyg genseren over hovudet

Faste uttrykk

  • smyge seg
    flytte på seg på ein forsiktig måte (nesten upåakta);
    liste seg
    • smyge seg inn gjennom kjellarglaset;
    • smyge seg inntil nokon;
    • han smyg seg langs veggen;
    • ho smaug seg forbi

profil 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk

Tyding og bruk

  1. omriss eller silhuett av ein ting, figur eller naturformasjon
    Døme
    • den karakteristiske profilen av den gamle turisthytta
  2. (omriss av eit) andlet sett frå sida
    Døme
    • ho hadde ein flott, gresk profil
  3. samling av karakteristiske eigenskapar hos verksemd, institusjon, person eller liknande;
    hovuddrag, særdrag, særpreg
    Døme
    • gje partiet ein ny profil;
    • lage ein psykologisk profil av den tiltalte
  4. markant person
    Døme
    • han er ein profil i klubben
  5. presentasjon som person eller verksemd gjev av seg sjølv i sosiale medium
    Døme
    • opprette ein profil på Instagram;
    • logge seg inn på profilen sin

Faste uttrykk

  • halde ein høg profil
    sørgje for å vere verksam og synleg;
    markere seg
    • Noreg har halde ein høg profil i debatten
  • halde ein låg profil
    ha ei forsiktig, avventande haldning;
    ikkje markere seg
    • han har halde ein låg profil i media
  • i profil
    frå sida;
    jamfør en profil
    • teikne nokon i profil