Avansert søk

1364 treff

Nynorskordboka 1364 oppslagsord

form

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt form; frå latin

Tyding og bruk

  1. ytre avgrensing av ein ting;
    Døme
    • rund form;
    • forma på bordet;
    • ha form som ein sylinder
  2. måte eit ord kan opptre på, særleg med omsyn til bøying, uttale og skrivemåte;
    utsjånad til eller variant av eit ord
    Døme
    • ubunden form eintal;
    • skrive bokmål med radikale former
  3. måte som noko finst, ovrar seg eller er sett saman på;
    type, art, variant
    Døme
    • stoffet finst i både fast og flytande form;
    • varme er ei form for energi;
    • ymse former for misbruk;
    • skilnaden på form og innhald
  4. rett måte å te seg eller opptre på;
    Døme
    • halde på formene;
    • leggje vekt på ytre former;
    • i verdige former
  5. (god) fysisk tilstand
    Døme
    • kome i form;
    • i dårleg form;
    • finne forma til VM
  6. behaldar til å forme eller støype noko i
    Døme
    • støype i form;
    • eldfast form

Faste uttrykk

  • i form av
    som består av eller kjem til uttrykk som
    • betale i form av narkotika;
    • finansieringa er komen i stand i form av eit lån
  • ta form
    bli ferdig;
    utvikle seg
    • planane byrjar å ta form;
    • det nye kyrkjebygget er i ferd med å ta form
  • ta form av
    sjå ut eller ha eigenskapar som;
    kome til uttrykk gjennom
    • møblane tek form av silhuettar og andlet når ein skrur av lyset;
    • samarbeidet vil først og fremst ta form av utveksling av informasjon

forme

forma

verb

Opphav

norrønt forma; av form

Tyding og bruk

  1. gje ei viss form;
    lage, danne, skape
    Døme
    • forme ein figur i sand;
    • forme eit spørsmål;
    • forme ut eit program;
    • eit landskap som er forma av menneske
  2. gje visse eigenskapar;
    påverke
    Døme
    • heimen formar barna;
    • elevane blir forma av verdiane dei møter i skulen

Faste uttrykk

  • forme om
    gje anna form;
    endre
    • forme om råstoff;
    • forme om heile systemet
  • forme seg
    ta eller ha ei viss form
    • støypen formar seg etter underlaget;
    • talen forma seg som eit åtak på leiinga

daguerreotypi 1

substantiv hankjønn

Uttale

dagærotypiˊ

Opphav

etter namnet til den franske oppfinnaren L.J.M. Daguerre, 1789–1851; jamfør -typi

Tyding og bruk

eldste form for fotografering (ved å la sollyset verke på ei metallplate)

sjakt

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk Schacht,; lågtysk form for tysk Schaft ‘skaft’, truleg på grunn av likskapen med eit (støvel)skaft

Tyding og bruk

loddrett kanal;
smal gang som går loddrett eller bratt på skrå;
jamfør stoll

e-bok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bok (1, 1) som er gjeven ut i elektronisk form
Døme
  • laste ned ei e-bok;
  • biblioteka låner ut både e-bøker og papirbøker

bokform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

form av bok (1, 1);
jamfør bladform (3)
Døme
  • artiklane er no prenta i bokform

datolinje, datoline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: linje mellom tidssonene som har ein tidsskilnad på eit døgn, meir eller mindre samanfallande med 180. lengdegrad
Døme
  • krysse datolinja på veg vestover;
  • få ein ekstra dag gjennom å passere datolinja

usymmetrisk

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje har symmetrisk form, plassering eller fordeling;
Døme
  • ein usymmetrisk figur;
  • ha eit usymmetrisk andlet

uskap

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt úskap ‘urett måte, vondskap’

Tyding og bruk

stygg eller uhøveleg form

urund

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje har rund form
Døme
  • eit urundt hjul