Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

forære

foræra

verb

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘ære med gåver’; av for- (2

Tyding og bruk

gje som gåve
Døme
  • han forærer skulen ein modell av skipet

velsigne

velsigna

verb

Tyding og bruk

  1. ynskje signing over
    Døme
    • pinsevenene døyper ikkje, men velsignar barna
  2. Døme
    • eg kan ikkje nok få velsigne deg for hjelpa;
    • ho bad og velsigna
  3. la få (som gave);
    Døme
    • turen var velsigna med godt vêr;
    • så langt har året velsigna oss med mange gode nyheiter
  4. brukt som adjektiv: herleg (1), velgjerande (2)
    Døme
    • ei velsigna stund;
    • eit velsigna vêr
    • brukt som adverb:
      • vere velsigna fri for nykker