Avansert søk

78 treff

Nynorskordboka 78 oppslagsord

folketru

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

folkeleg tru på eller førestilling om magiske eller mytiske fenomen
Døme
  • ymse vette i folketrua;
  • etter folketrua har planta lækjande kraft

talmagi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i folketru: magi eller symbolikk som verkar ved visse tal eller talkombinasjonar
  2. overdriven bruk av eller manipulering med tal og statistikk
    Døme
    • avfeie noko som tallmagi

haltefaen, haltefan, haltefanden

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i folketru: nemning på fanden (1 fordi han hadde hestehov og halta

alvblåst

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med alv med omsyn til folketru om at sjukdomen vart blåst på folk av overnaturlege alvar

Tyding og bruk

hudsjukdom som gjev utslett og kløe;

troll

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt troll, kanskje same opphav som mellomhøgtysk trol, trolle ‘uhyre, skrømt’; jamfør trylle

Tyding og bruk

  1. i folketru: (stort) stygt, sterkt og ofte farleg, men dumt og godtruande, menneskeliknande vette som bur i skogen, berget eller sjøen
    Døme
    • tru på tussar og troll
  2. leikefigur som førestiller eit troll (1)
  3. slem, lei, uskikkeleg eller vrang skapning, særleg menneske
    Døme
    • han er eit troll å ha som sjef;
    • ho er eit troll av ei syster;
    • eit troll til hest
  4. Døme
    • trugslane på nettet vart følgde opp av politiet og trolla vart haldne ansvarlege
  5. nemning for ulike små dyr som ofte er rekna som ekle eller plagsame
    Døme
    • det er mykje troll i graset
  6. Døme
    • skade nokon med troll

Faste uttrykk

  • gå troll i ord
    bli til røynd
    • så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
  • som troll av eske
    plutseleg, overraskande
    • dukke opp som troll av eske
  • troll i eske
    leiketøy med figur som sprett opp av ei eske når loket blir teke av

nisse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk Nikolaos; kjæleform av namnet Nils

Tyding og bruk

  1. i nordisk folketru: vette som held til i nærleiken av menneske, særleg i tunet og uthusa på gardar, tenkt som ein liten, gråkledd mann med raud topplue og langt skjegg
    Døme
    • setje ut graut til nissen
  2. nedsetjande: tufs, tullebukk, fjompenisse
    Døme
    • ein nisse inne i Oslo avgjorde saka
  3. Døme
    • nissen kom med pakker til barna

Faste uttrykk

  • nissen på lasset
    noko uheldig eller ugagnleg som ein vil kome bort frå, men ikkje kan bli kvitt

mare 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mara

Tyding og bruk

  1. i folketru: kvinneleg vette som set seg på brystet til ein som søv;
    jamfør mareritt
    Døme
    • få mara
  2. i overført tyding: plage, liding
    Døme
    • gatestubben er ei mare for bilistane

Faste uttrykk

  • flygande mare
    tak (2, 1) i bryting
  • ri nokon som ei mare
    vere ei stor plage for nokon
    • dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare

haug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haugr

Tyding og bruk

  1. (rundvoren) høgd i terrenget
    Døme
    • dei vart borte bak ein haug;
    • huset på haugen
  2. som har form som ein haug (1);
    samankasta hop
    Døme
    • ein haug med jord;
    • kleda låg i ein haug på golvet
  3. stor mengd, mykje
    Døme
    • kjøpe ein haug med bøker;
    • ein heil haug med pengar
  4. i folketru: bustad for haugfolk og andre underjordiske

Faste uttrykk

  • gammal som alle haugane
    veldig gammal;
    utgammal
  • kongen på haugen
    • barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
    • i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
      • ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
      • seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
  • leggje i haug
    om eldre forhold: gravleggje (1), haugleggje
  • midt i haugen
    blant det middelmåtige eller gjennomsnittlege
    • dei hamna midt i haugen blant deltakarane;
    • filmen landar midt i haugen av sånne filmar
  • over alle haugar
    langt borte;
    langt av stad
  • ta i haugen
    velje på måfå i mengda

grep

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gripe

Tyding og bruk

  1. det å gripe med hendene;
    Døme
    • ta eit fast grep i armen;
    • opne boksen med eit enkelt grep
  2. Døme
    • bildekk med godt grep
  3. Døme
    • stramme grepet om undersåttane;
    • ha eit godt grep på publikum
  4. Døme
    • ha det rette grepet på arbeidet
  5. Døme
    • eit lurt grep;
    • gjere nokre stygge grep
  6. mengd ein kan ta i ei hand;
    Døme
    • eit grep mjøl
  7. plassering av fingrar på visse instrument
    Døme
    • kunne tre grep på gitar
  8. i folketru: sjukdom som kjem av berøring av døde eller overnaturlege skapningar;
    jamfør trollgrep

Faste uttrykk

  • falle for eige grep
    øydeleggje for seg sjølv
  • ta grep
    ta kontroll
    • dei må ta grep for å kome i økonomisk balanse

dverg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dvergr

Tyding og bruk

  1. i folketru og mytologi: underjordisk skapning
    Døme
    • nissar og dvergar
  2. kan oppfattast nedsetjande: kortvaksen person
  3. i biologi: arter som er mindre enn andre i den same slekta;
    i ord som dvergbjørk og dverghøns
  4. i overført tyding: noko som er lite
    Døme
    • selskapet er ein dverg i internasjonal samanheng

Faste uttrykk

  • kvit dverg
    i astronomi: stjerne (1) med svært varm overflate og liten radius