Nynorskordboka
varulv
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein varulv | varulven | varulvar | varulvane |
Opphav
frå lågtysk warwulf ‘manneulv’, var- same opphav som norrønt verr ‘mann’; jamfør norrønt vargulfrTyding og bruk
- i folketrua: menneske som er eller kan skape seg om til ulv
- medlem av nazistisk sabotasjeorganisasjon på slutten av og etter den andre verdskrigen