Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

fange 1

substantiv hankjønn

Opphav

seint norrønt fangi, frå lågtysk; samanheng med fange (3

Tyding og bruk

  1. soldat som er teken av fienden
    Døme
    • ta nokon til fange;
    • utlevering av fangar
  2. fengsla person;
  3. i overført tyding: person, gruppering eller liknande som ikkje kan frigjere seg frå visse idear eller meiningar
    Døme
    • partiet er vorte ein fange av sin eigen politikk

overføre

overføra

verb

Tyding og bruk

  1. føre frå ein stad til ein annan;
    føre over
    Døme
    • fangen skal overførast til ei open avdeling;
    • summen er overført til neste sida
  2. sende, syne
    Døme
    • overføre ein fotballkamp i fjernsynet

hengje 2, henge 4

hengja, henga

verb

Opphav

norrønt hengja, kausativ av hanga; jamfør henge (3

Tyding og bruk

  1. få noko til å henge (3, 1)
    Døme
    • hengje frakken på knaggen;
    • hengje kniven i beltet;
    • dei hengde opp bileta;
    • ho har hengt kjøtet til røyking
  2. ta livet av nokon med å kvele dei i eit reip som heng ned
    Døme
    • hengje den dødsdømde fangen
  3. la del av kroppen henge eller gli ned;
    bøye ned
    Døme
    • ho hengjer hovudet mellom knea
  4. feste noko;
    gjere fast
    Døme
    • hengje kroken på snøret

Faste uttrykk

  • ha noko å hengje fingrane i
    ha noko å gjere;
    ha det travelt
    • redaksjonen har meir enn nok å hengje fingrane i
  • hengje seg fast i
    bli sitjande fast i
    • jakka hengde seg fast i ein piggtråd
  • hengje seg opp i
    feste seg ved;
    ikkje greie å frigjere seg frå
    • hengje seg opp i detaljar
  • hengje seg opp
    om teknisk innretning: mellombels slutte å verke;
    gå i stå
    • datasystemet har hengt seg opp
  • hengje seg på
    • ta fatt i og halde seg fast
      • det er farleg å hengje seg på bilar i fart
    • plassere seg tett opptil
      • ho hengde seg på konkurrenten og gjekk forbi like før mål
    • bli med på
      • hengje seg på kritikken
  • hengje seg
    gjere sjølvmord med henging
  • hengje ut nokon
    kritisere nokon offentleg;
    utlevere nokon
    • hengje ut folk i sosiale medium;
    • dei vart hengde ut som juksemakarar

lenke 2, lenkje 2

lenka, lenkja

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fangen var lenkja til veggen
    • i overført tyding: ikkje kome laus
      • vere lenkja til sjukesenga
  2. i edb: kople saman to elektroniske dokument gjennom internettet

eskortere

eskortera

verb

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

følgje for å verne eller ære;
jamfør eskorte (1)
Døme
  • eskortere eit fartøy;
  • eskortere fangen inn i fengselet;
  • artisten vart eskortert gjennom folkemengda

eksekusjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin exsequi; jamfør eksekvere

Tyding og bruk

  1. iverksetjing av straff, særleg avretting
    Døme
    • eksekusjonen av den dødsdømte fangen;
    • elektrisk eksekusjon