Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

fallere

fallera

verb

Opphav

gjennom tysk og italiensk, frå latin ‘svike, svikte, narre’; jamfør norrønt fallera

Tyding og bruk

  1. slå feil;
  2. tape seg;
    falle av
    Døme
    • han har begynt å fallere
  3. gje etter, fire, dempe seg

fallitt 2

adjektiv

Opphav

frå italiensk; av fallere

Tyding og bruk

Døme
  • bedrifta er fallitt;
  • gå fallitt

falsk 2

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin fallere ‘svike’

Tyding og bruk

  1. ikkje eigenleg (1) eller verkeleg;
    utan grunnlag;
    galen, usann, urett, grunnlaus
    Døme
    • på falske premissar;
    • under falske føresetnader;
    • gje eit falskt bilete av situasjonen;
    • falsk alarm;
    • falsk forklaring
  2. Døme
    • falske perler;
    • kjøpe eit falskt pass;
    • falsk underskrift
    • brukt som adverb
      • skrive falskt
  3. Døme
    • falske vener;
    • gje eit falskt bilete av situasjonen
  4. med ureine tonar
    Døme
    • falsk song
    • brukt som adverb:
      • dei song falskt

Faste uttrykk

  • falsk krupp
    kruppliknande betennelse i strupehovudet, jamfør krupp
  • falskt nyhende
    sak som blir presentert som eit nyhende, men som ikkje har grunnlag i faktiske tilhøve
    • dei spreier falske nyhende på nettet
  • spele falskt
    jukse i kortspel

feile

feila

verb

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk faillir; same opphav som fallere

Tyding og bruk

  1. ta feil, gjere mistak
    Døme
    • det er menneskeleg å feile
  2. gjere eit feilsteg (2)
  3. vere i vegen med;
    Døme
    • kva er det som feiler deg?

feil 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk faille; samanheng med fallere

Tyding og bruk

  1. noko som er ufullkome eller i uorden;
    Døme
    • alle har sine feil;
    • varer med feil;
    • feil på sambandet;
    • rette feilen på linja
  2. noko som ikkje er rett;
    noko ukorrekt;
    Døme
    • gjere feil i rekning;
    • teknisk feil;
    • det var min feil