Avansert søk

49 treff

Nynorskordboka 49 oppslagsord

eventyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ævintýr(r), gjennom lågtysk; frå mellomalderlatin adventura ‘hending’

Tyding og bruk

  1. folkeleg, oppdikta forteljing utan tid- og heimfesting, og der grensene mellom fantasi og røyndom er viska ut
    Døme
    • han liker å lese eventyr;
    • bestemor fortel eventyr for ungane;
    • kjenner du eventyret om guten og trollet?
  2. spennande hending;
    Døme
    • dra på eventyr;
    • dei har kasta seg ut i eit økonomisk eventyr
  3. Døme
    • ha små eventyr;
    • han har hatt nokre eventyr på si
  4. noko underfullt;
    noko utruleg vakkert;
    Døme
    • landskapet er eit eventyr;
    • dei tek eit friår for å oppleve eventyret;
    • ho hadde på seg eit eventyr av ein kjole

snute 3

interjeksjon

Faste uttrykk

  • snipp, snapp, snute
    brukt til sluttord i eventyr og liknande

snipp, snapp, snute

Tyding og bruk

brukt til sluttord i eventyr og liknande;
Sjå: snapp, snipp, snute

tommeliten

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i eventyr: bitte liten gut eller mann
  2. gjerdesmett

torneroseslott

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet til Tornerose, eventyrprinsesse som sov i 100 år; frå tysk Dornröschen

Tyding og bruk

slott som ligg idyllisk, men einsamt til;
slott som ser ut som det høyrer heime i eit eventyr

undereventyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

av under (1

Tyding og bruk

type eventyr med overnaturleg innhald
Døme
  • eit klassisk undereventyr der helten får overnaturlege eigenskapar

soriamoriaslott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i eventyr: gildt slott;
    strålande vakker bygning
  2. i overført tyding: noko ein ser for seg, men som er lite truleg at kan bli gjennomført;

snipp 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Faste uttrykk

  • snipp, snapp, snute
    brukt til sluttord i eventyr og liknande

snapp 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Faste uttrykk

  • snipp, snapp, snute
    brukt til sluttord i eventyr og liknande

segn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǫgn; av seie

Tyding og bruk

  1. kort (munnleg overlevert) forteljing som gjev seg ut for å vere sann;
    til skilnad frå eventyr (1)
    Døme
    • ei segn frå gamle dagar;
    • det går segner om desse hendingane
  2. noko som blir sagt eller fortalt

Faste uttrykk

  • få syn for segn
    sjølv få sjå noko ein berre har høyrt snakk om