Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

eventuell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin eventus ‘utfall, hending’

Tyding og bruk

  1. som kan vere eller bli tilfellet;
    forkorta ev.
    Døme
    • i ein eventuell krig;
    • eventuelle feil må meldast til styret
  2. brukt som adverb: i påkomande tilfelle, i så fall, om det blir aktuelt
    Døme
    • kan de eventuelt handle inn?
    • du kan eventuelt sende ei melding viss du kjem
  3. brukt som substantiv: siste post på dagsordenen (der saker som ikkje står oppførte, kan takast opp)
    Døme
    • er det saker til eventuelt?

urbilete, urbilde

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk Urbild

Tyding og bruk

opphavleg førestilling som ligg til grunn for eventuelle seinare variantar;
jamfør arketyp

uklarleik, uklårleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere uklar
    Døme
    • skape uklarleik om reglane
  2. noko som er uklart;
    uklart punkt
    Døme
    • avklare eventuelle uklarleikar i ordninga

pakkereise, pakkereis

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

feriereise der transport, opphald og eventuelle utflukter er arrangert av ein turoperatør;
pakketur, chartertur

tuttifrutti

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk ‘alle frukter’

Tyding og bruk

matrett av blanda frukt (og eventuelle tilsetningar)

etterlatenskapar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

noko som blir att etter nokon
Døme
  • etter at mora døydde, gjekk dei gjennom etterlatenskapane hennar;
  • hundeeigarar må ta ansvar for å plukke opp eventuelle etterlatenskapar

tsarevna

substantiv hokjønn

Opphav

sisteleddet russisk ‘dotter’

Tyding og bruk

dotter av tsaren og eventuelle tronfølgjar

nasjonalpark

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

område som er verna mot inngrep eller utnytting som kan endre naturtilhøva og eventuelle kulturminne

pakketur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ferietur der ein turoperatør har arrangert transport, opphald og eventuelle utflukter;
pakkereise, chartertur

grunnform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. opphavleg form som ligg til grunn for eventuelle variasjonar eller andre former;
    grunnleggjande eller vanlegaste form noko har
  2. i språkvitskap: ubøygd form;
    ordform som dannar utgangspunkt for eit paradigme (3)
    Døme
    • ordbøker oppgjev som regel grunnforma av ord som oppslagsord
  3. i matematikk: kvar av dei geometriske formene sirkel, trekant og firkant
    Døme
    • målet er at elevane skal lære å kjenne att dei matematiske grunnformene
  4. i fysiologi: form (5) kroppen vanlegvis er i;
    gjennomsnittleg fysisk tilstand
    Døme
    • eg er i god grunnform og er vand til å trene kvar dag