Avansert søk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

erting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å erte

Døme

på grensa mellom erting og mobbing;
oppleve vondsinna erting

lente

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: skjemt (;

Døme

fare med lenter;
lenter og fjas

nedvurdering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å nedvurdere eller bli nedvurdert

Døme

ei nedvurdering av eiga dømekraft;
vere utsett for nedvurdering og erting

æ 2

interjeksjon

Tyding og bruk

oftast i erting

Døme

æ bæ!

spit 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

erting, krenking;

gjekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gikkr, frå lågtysk; truleg samanheng med geie og gigle

Tyding og bruk

narr, tosk
skjemtegauk;
ertekrok
spas, erting
Døme
- gjere gjekk av el. med noko(n)
avtrekkjar på gevær

fleip

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fleipr ‘vas, fjas’

Tyding og bruk

gjøn, skjemt (1, ironi;
erting, spitord
Døme
- seie noko på fleip;
- du toler vel fleip;
- ein uskuldig fleip
fleipete person
Døme
- ein useriøs fleip