Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

erteplante, erterplante

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. eittårig plante med svak stengel, grøne blad, kvite blomstrar og grøne eller gule frø;

erteris, erterris

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør ris (3

Tyding og bruk

del av erteplante (2) som er over jorda;
samnemning for stengel, blad og skolmer på erteplante

Faste uttrykk

  • henge saman som erteris
    vere saman nesten heile tida
    • venninnene heng saman som erteris

fuglevikke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

erteplante i vikkefamilien;
Vicia cracca

ertebelg, erterbelg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ert 1, erter

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ertr fleirtal

Tyding og bruk

  1. eittårig plante med svak stengel, grøne blad, kvite blomstrar og grøne eller gule frø;
    Pisum sativum
  2. frø av ert (1, 1) nytta til mat
    Døme
    • stua erter;
    • gule erter;
    • kjøpe erter;
    • ete kokte erter