Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

erklære

erklæra

verb

Opphav

frå tysk ‘gjere klar’

Tyding og bruk

uttale offentleg;
formelt slå fast;
Døme
  • erklære at ein er kandidat til vervet;
  • erklære området som smittefarleg;
  • erklære krig

god prise

Tyding og bruk

fartøy ått av ein fiendestat (eller nøytralt fartøy som har brote nøytralitetsreglane) som ein krigførande stat har rett til å føre i land og eigne til seg;
Sjå: prise
Døme
  • erklære skipet som god prise

prise 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå fransk prendre ‘ta’

Tyding og bruk

handelsfartøy (med last) som er teke som krigsbytte

Faste uttrykk

  • god prise
    fartøy ått av ein fiendestat (eller nøytralt fartøy som har brote nøytralitetsreglane) som ein krigførande stat har rett til å føre i land og eigne til seg
    • erklære skipet som god prise

konkurs 2

adjektiv

Opphav

av konkurs (1

Tyding og bruk

ute av stand til å betale gjelda
Døme
  • erklære seg konkurs;
  • verksemda er konkurs

Faste uttrykk

  • gå konkurs
    bli erklært betalingsudyktig og miste råderetten over formuen
  • slå nokon konkurs
    erklære person eller verksemd som betalingsudyktig, noko som tek råderetten over formua frå personen eller verksemda

slå nokon konkurs

Tyding og bruk

erklære person eller verksemd som betalingsudyktig, noko som tek råderetten over formua frå personen eller verksemda;
Sjå: konkurs

krigsherre

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. leiar av ein frittståande hær, eller ei væpna gruppe i ein borgarkrig
    Døme
    • lokale krigsherrar trugar sentralmakta i landet
  2. eldre nemning for monark som har rett til å erklære krig

kondemnere

kondemnera

verb

Opphav

av latin condemnare ‘(for)døme’

Tyding og bruk

erklære for ubrukeleg og uskikka til reparering
Døme
  • kondemnere eit hus;
  • kondemnere båten

katastrofeområde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

geografisk område som er råka av katastrofe (1)
Døme
  • erklære som katastrofeområde

forkynne

forkynna

verb

Opphav

frå lågtysk ‘gjere kjend’; av for- (2

Tyding og bruk

  1. kunngjere høgtideleg;
    Døme
    • forkynne ein dom
  2. Døme
    • forkynne Guds ord;
    • reise rundt og forkynne

ta sigeren på forskot

Tyding og bruk

erklære seg som vinnar før tevlinga er over;
Sjå: forskot
Døme
  • sjølv om dei er gode, kan dei ikkje ta sigeren på forskot