Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
11 treff
Nynorskordboka
11
oppslagsord
erkjenne
erkjenna
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
kome fram til sikker kunnskap om
;
sannkjenne
(1)
Døme
erkjenne verda ved hjelp av språket
vedgå
, tilstå
Døme
erkjenne feilen sin
;
den tiltalte erkjente straffskuld
Artikkelside
gå i seg sjølv
Tyding og bruk
granske seg sjølv,
til dømes
for å erkjenne skuld
;
Sjå:
sjølv
Døme
vi må gå i oss sjølve og ikkje berre skulde på andre
Artikkelside
sjølv
2
II
determinativ
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjalfr
Tyding og bruk
står til eit
pronomen
for å merkje ut at det er nett den
eller
det som det er tale om: personleg
Døme
ho sa det sjølv
;
sjølve stod dei berre og såg på
;
der kan du sjå sjølv
;
eg tvilte ofte på meg sjølv
;
dei spurde seg sjølve om dei var på rett veg
står til eit
substantiv
for å merkje ut at det er nett den
eller
det som det er tale om: den verkelege eller eigenlege
;
den rette
Døme
sjølve garden er bra, men husa er dårlege
;
sjølve sentrum er ikkje så stort
;
skjere seg inn på sjølve beinet
på eiga hand
;
utan hjelp eller påverknad utanfrå
Døme
ho har gjort alt arbeidet sjølv
;
dei vil byggje huset sjølve
i eigen person
Døme
er han sjølv heime?
kongen sjølv var til stades
;
eg trur det var sjølve fanden
;
han var tolmodet sjølv
brukt som
adverb
:
til og med
,
jamvel
Døme
sjølv ho vart redd
;
alle, sjølv barna, var med
;
sjølv for deg blir dette for mykje
Faste uttrykk
av seg sjølv
av eiga kraft
;
utan hjelp
;
utan vanskar
idéen kom til henne av seg sjølv
;
ryddinga går ikkje av seg sjølv
for seg sjølv
aleine
han bur for seg sjølv
;
ho går mykje for seg sjølv i friminutta
gå i seg sjølv
granske seg sjølv,
til dømes
for å erkjenne skuld
vi må gå i oss sjølve og ikkje berre skulde på andre
i seg sjølv
uavhengig av alt utanforståande
;
utan påverknad frå noko anna
;
utan at ein tek omsyn til noko anna
det er ikkje eit stort problem i seg sjølv
kome til seg sjølv
få att medvitet
;
bli normal att
eg kom først til meg sjølv på sjukehuset
seie seg sjølv
vere sjølvsagt
;
vere innlysande
det sa seg sjølv at det ville gå gale
sjølv takk
takk, det same
;
takk til deg òg
takk for laget! – Sjølv takk!
vere noko for seg sjølv
vere ulik alle andre
;
merkje seg ut
den byen er noko for seg sjølv
vere seg sjølv
oppføre seg slik ein til vanleg gjer
her kan eg slappe av og vere meg sjølv
vere seg sjølv nok
ikkje bry seg om nokon annan
Artikkelside
ubevisst
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er til stades i sinnet, men ikkje erkjent
Døme
eit ubevisst ynskje
instinktiv
,
intuitiv
,
impulsiv
(2)
;
umedviten
(2)
Døme
ubevisste handlingar
brukt som adverb:
endre dialekten ubevisst
Faste uttrykk
det ubevisste
del av kjenslelivet som ein ikkje kan erkjenne, og som derfor ikkje blir kontrollert av vilje og forstand
;
det umedvitne
fortrengje kjenslene til det ubevisste
Artikkelside
barm
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
baðmr
, omlaga etter
faðmr
‘famn’
;
samanheng
med
bere
(
3
III)
Tyding og bruk
bringe
(
1
I
, 2)
,
bryst
(1)
;
kvinnebryst
Døme
leggje barnet inn til barmen
Faste uttrykk
gripe i sin eigen barm
gå i seg sjølv
;
erkjenne sine eigne feil før ein snakkar om andre sine
Artikkelside
det ubevisste
Tyding og bruk
del av kjenslelivet som ein ikkje kan erkjenne, og som derfor ikkje blir kontrollert av vilje og forstand
;
det umedvitne
;
Sjå:
ubevisst
Døme
fortrengje kjenslene til det ubevisste
Artikkelside
gripe i sin eigen barm
Tyding og bruk
gå i seg sjølv
;
erkjenne sine eigne feil før ein snakkar om andre sine
;
Sjå:
barm
Artikkelside
sannkjenne
sannkjenna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
særleg
i
filosofi
: kome fram til trygg og meir
eller
mindre objektiv kunnskap om
;
erkjenne
(1)
vedgå
Døme
sannkjenne at mytane enno lever
Artikkelside
erkjenningsteori
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grein av filosofien som studerer kva, kor mykje, korleis og kor sikkert vi kan
erkjenne
(1)
;
epistemologi
Artikkelside
er-
prefiks
Opphav
frå
tysk
;
same opphav som
or
(
4
IV)
Tyding og bruk
prefiks
(1)
i tyske lånord, særleg verb
;
i ord som
erkjenne
,
erklære
og
erstatte
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100