Avansert søk

27 treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

energisk

adjektiv

Opphav

frå tysk; av energi

Tyding og bruk

Døme
  • ho er jammen energisk
  • brukt som adverb
    • protestere energisk

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som styrk

Tyding og bruk

  1. det å vere sterk, kraftig;
    Døme
    • armstyrke;
    • karakterstyrke;
    • viljestyrke;
    • guten har styrke for ein vaksen;
    • be om styrke til å halde ut;
    • styrken i laget var farten
  2. organisert flokk;
    (troppe)avdeling
    Døme
    • flåtestyrke;
    • geriljastyrke;
    • vaktstyrke;
    • dei militære styrkane

Faste uttrykk

  • hevde med styrke
    tale sterkt, energisk (for noko)

pigg 2

adjektiv

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

frisk og energisk;
Døme
  • han kjenner seg ikkje heilt pigg etter festen i går;
  • ho var veldig pigg på treninga

Faste uttrykk

  • vere pigg på
    vere oppsett på;
    vere ivrig etter

peise 1

peisa

verb

Tyding og bruk

  1. slå (med svepe)
  2. drive hardt;
    streve
  3. fare raskt
    Døme
    • eg peiste forbi henne
    • brukt som adverb:
      • ho kom peisande inn i stova

Faste uttrykk

  • peise på
    drive energisk på med noko

løve

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk Löwe, frå latin leo; av gresk leon

Tyding og bruk

  1. stort kattedyr med gulbrun pels;
    Panthera leo;
    Døme
    • i Botswana kan du oppleve løver på nært hald;
    • kjempe som ei løve
  2. bilete eller figur av løve (1), ofte brukt som symbol på makt eller nasjon
    Døme
    • kongeflagget med den norske løva
  3. brukt som etterledd i samansetjingar: person som merkjer seg ut til dømes med å vere sosialt midtpunkt eller føre seg elegant
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Løva (mellom 23. juli og 22. august)
    Døme
    • dei fleste løver er kreative og dramatiske

Faste uttrykk

  • opp som ei løve og ned som ein skinnfell
    med sjølvsikker og energisk haldning på førehand, men feig eller kraftlaus når det verkeleg gjeld

jern, jarn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt jarn, járn

Tyding og bruk

  1. metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 26;
    kjemisk symbol Fe
    Døme
    • hardt jern;
    • ei stong av jern;
    • malm som inneheld mykje jern
  2. medisin som inneheld jernsambindingar
    Døme
    • ta jern for å auke blodprosenten
  3. gjenstand eller reiskap av jern
  4. energisk person
    Døme
    • han er eit jern til å drive på

Faste uttrykk

  • gje jernet
    • gje full gass
      • han gjev jernet bak rattet
    • yte maksimalt
      • musikarane gjev jernet
  • ha mange jern i elden
    ha mange oppgåver samtidig
  • helse av jern
    sterk helse
  • leggje i jern
    setje hand- eller fotjern (på nokon)
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg

horn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt horn

Tyding og bruk

  1. utvokster av keratin på hovudet hos visse hovdyr
    Døme
    • kyr kan ha horn;
    • oksen tok han på horna og slengde han bortover
  2. hardvoren substans som horn (1) er laga av;
    Døme
    • knappar av horn;
    • vere hardt som horn
  3. gjenstand laga av horn av ku eller liknande
    Døme
    • blåse i horn;
    • drikke av hornet
  4. ting som liknar eller opphavleg likna horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktforma opning
    Døme
    • han spelar horn i korpset
  6. lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
    Døme
    • vi åt horn med ost til kvelds
  7. brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut eller liknar eit horn
    Døme
    • Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg;
    • segle rundt Kapp Horn;
    • landa på Afrikas Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som liknar obo, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
  • få horn
    bli bedregen av nokon
  • ha eit horn i sida til
    bere nag til nokon
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine;
    jamfør sjuande far i huset
    • vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
  • renne/stange horna av seg
    ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
    • ho må få stange horna av seg medan ho er ung;
    • stormen har rent horna av seg
  • setje horn på
    vere utru mot
  • ta tyren/oksen ved horna
    gå rett på vanskane
    • lat oss ta tyren ved horna!
    • dei tok oksen ved horna
  • trekkje horna til seg
    slutte å vise motvilje

hogg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫgg

Tyding og bruk

  1. det å hogge éin gong
    Døme
    • eitt hogg var nok til å kløyve kubben;
    • eit hogg med sverdet;
    • ormen låg klar for hogg
  2. stad der det er hogge;
    hakk eller sår etter hogg (1)
    Døme
    • hogget slutta å blø;
    • ein kan sjå gårer i hogget på furua
  3. Døme
    • få hogg;
    • gje hogg
  4. område der det er hogge skog

Faste uttrykk

  • like bort i/borti hogget
    like i nærleiken
    • rett bort i hogget der går du til venstre;
    • dei bur like borti hogget her
  • på hogg og belegg
    • så vidt
    • utan plan;
      tilfeldig
      • det gjekk på hogg og belegg
  • stå lagleg til for hogg
    stå høveleg til for åtak eller kritikk
  • vere på hogget
    vere konsentrert og energisk;
    vere på offensiven

henge 3

henga

verb

Opphav

norrønt hanga; same opphav som hengje (2

Tyding og bruk

  1. vere festa ovantil og halden oppe i ein viss avstand frå golv eller bakke (og på grunn av tyngdekrafta kunne sveve eller dingle);
    sitje fast høgt oppe
    Døme
    • henge ned frå taket;
    • henge i eine enden;
    • epla heng på treet;
    • bileta hang på veggen;
    • henge etter armane;
    • kniven hang og slong i beltet;
    • håret hang ned i auga;
    • svalereiret heng under mønsåsen;
    • istappane heng under takskjegget
  2. halde seg svevande på same staden
    Døme
    • dronen heng i lufta;
    • røyken hang over hustaka;
    • månen heng på himmelen
  3. sige eller bøye seg laust eller slapt ned
    Døme
    • henge med halen;
    • magen hang utover beltet;
    • blomstrane hang slapt
    • brukt som adjektiv
      • stå med hengande armar
  4. om person: vere bøygd (over noko);
    vere samansigen
    Døme
    • henge over gjerdet;
    • henge med halve kroppen ut av vindauget;
    • henge over ølglaset;
    • han sat og hang på ein stol
  5. vere på ein plass utan å ha eit bestemt mål eller ærend;
    Døme
    • han heng her støtt og stadig
  6. halde seg fast og la seg slepe med;
    klamre seg til
    Døme
    • henge bakpå ei vogn;
    • henge etter ein bil;
    • vil du vere med, så heng på!
    • ho hang rundt halsen på mora
  7. vere fast eller festa
    Døme
    • garnet heng i ein stein på botnen;
    • henge fast med eine foten;
    • henge fast i gjerdet;
    • lukta hang i kleda;
    • det heng att litt av barnelærdomen

Faste uttrykk

  • henge etter
    ikkje halde følgje med;
    sakke akterut, liggje etter
    • eleven heng etter i matematikk;
    • dei fattige landa heng etter
  • henge høgt
    vere vanskeleg å oppnå
    • denne filmprisen heng høgt
  • henge i
    • arbeide energisk utan stans
      • no må vi henge i!
    • vare ved, halde seg, sitje i
      • sjukdomen hang i lenge
  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • henge i hop
  • henge i hælane på
    stadig følgje
    • henge i hælane på far sin
  • henge med
    klare å følgje med
    • henge så vidt med i undervisninga
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • henge over nokon
    vere til stades på ein trykkjande eller skremmande måte
    • uvêret hang over oss;
    • eksamen hang trugande over dei
  • henge saman
  • på hengande håret
    berre så vidt;
    med naud og neppe

stuntpoet

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet på forfattargruppa Stuntpoetene som aksjonerte for poesi på 1980-talet

Tyding og bruk

poet som framfører dikta på ein spontan og energisk måte