Avansert søk

83 treff

Nynorskordboka 83 oppslagsord

ekteskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samliv mellom to personar, bygd på rettsleg bindande avtale med offentleg status;
Døme
  • inngå ekteskap;
  • leve i ekteskap;
  • begge hadde tidlegare ekteskap bak seg

Faste uttrykk

  • bryte ekteskapet
    vere utru
  • løyse opp ekteskapet
  • papirlaust ekteskap
    avtalt samliv utan vigsel;
    sambuarforhold

slipe av/bort

Tyding og bruk

Sjå: slipe
  1. pusse vekk
    Døme
    • serienummeret på sykkelen var slipt bort
  2. fjerne (noko som er uynskt)
    Døme
    • dei har begge slipt av dei skarpaste kantane etter mange års ekteskap

slipe

slipa

verb

Opphav

truleg frå lågtysk; jamfør norrønt slípari ‘slipar’

Tyding og bruk

  1. kvesse reiskap med egg (1, 1))
    Døme
    • ho sliper ljåen med brynet;
    • saksa treng å bli slipt snart
  2. glatte;
    pusse
    Døme
    • slipe diamantar;
    • vi må slipe sparkelen
    • brukt som adjektiv:
      • golvet er slipt betong
  3. male trevyrke til tremasse
  4. i overført tyding: finpusse (2)
    Døme
    • ho bør slipe songrøysta si litt

Faste uttrykk

  • slipe av/bort
    • pusse vekk
      • serienummeret på sykkelen var slipt bort
    • fjerne (noko som er uynskt)
      • dei har begge slipt av dei skarpaste kantane etter mange års ekteskap
  • slipe knivane
    gjere seg klar til kamp
    • partia sliper knivane før valkampen

steson

substantiv hankjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

son som ein ektemake eller partnar har frå eit tidlegare ekteskap eller forhold;

stedotter

substantiv hokjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

datter som ein ektefelle eller partnar har frå eit tidlegare ekteskap eller forhold

utanfor, utafor

preposisjon

Tyding og bruk

  1. på eller ved utsida av bygning, hus eller liknande;
    bortanfor eller på andre sida av eit avgrensa område;
    ikkje innanfor
    Døme
    • stå utanfor huset;
    • bli med utanfor;
    • livet utanfor fengselsmurane;
    • bu utanfor byen;
    • ha arbeid utanfor heimkommunen;
    • vere utanfor rekkjevidd
  2. i overført tyding: bortanfor eller på andre sida av eit område, felt, tema og liknande
    Døme
    • utanfor fare;
    • han talte heilt utanfor manus;
    • dette er utanfor alle reglar;
    • pasienten er utanfor livsfare;
    • ha barn utanfor ekteskap
  3. utan tilhøyrsle eller deltaking i ei gruppe;
    ikkje med i
    Døme
    • stå utanfor EU;
    • falle utanfor arbeidsmarknaden
  4. brukt som adverb: på utsida
    Døme
    • utanfor skein sola;
    • han venta utanfor

Faste uttrykk

  • halde seg utanfor
    ikkje delta i noko;
    ikkje blande seg inn i noko
    • eg heldt meg utanfor denne diskusjonen;
    • han heldt seg utanfor leiarstriden
  • halde utanfor
    • la vere å informere nokon;
      ikkje la bli med
      • mannen heldt henne utanfor planlegginga;
      • barna vart haldne utanfor leiken
    • ikkje rekne med noko eller nokon;
      ikkje ta med noko eller nokon
      • om du held stipendet utanfor, kor mykje tener du i året?
  • kjenne seg utanfor
    kjenne at ein ikkje er informert eller at ein er isolert;
    ikkje få delta i ei gruppe, ein krins eller det sosiale livet på lik linje med andre
    • han kjente seg utanfor på jobben
  • vere utanfor
    vere trøytt og uopplagd;
    vere nedfor, i ulag eller deprimert

ulykkeleg, ulukkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje kjenner lykke (3);
    sorgfull, trist, lei seg
    Døme
    • vere djupt ulykkeleg over noko;
    • vere einsam og ulykkeleg
  2. som gjev lite lykke og glede;
    Døme
    • ulykkeleg barndom;
    • eit ulykkeleg ekteskap
  3. Døme
    • ei ulykkeleg utvikling
  4. som ikkje blir gjengjeld eller fører til lykkeleg samliv;
    Døme
    • ulykkeleg kjærleik;
    • ei ulykkeleg forelsking

skilsmisse

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom bokmål, frå dansk; sisteleddet samanheng med norrønt missa ‘tap, sakn’

Tyding og bruk

  1. oppløysing av eit ekteskap (etter løyve frå statsforvaltaren eller ved dom)
    Døme
    • få skilsmisse
  2. Døme
    • ei skilsmisse mellom kyrkja og staten har tvinga seg fram

sedskap

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

av sed og -skap (1

Tyding og bruk

  1. sett av normer og verdiar særleg knytta til seksualmoral;
    Døme
    • dei kristne tankane om sedskap og ekteskap
  2. samnemning for seksualbrotsverk

stemor

substantiv hokjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

kvinne i høve til barn som ektefellen eller sambuaren hennar har frå tidlegare ekteskap eller forhold;
jamfør stebarn (1) og stefar