Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

duve

duva

verb

Opphav

norrønt dúfa ‘trykke ned, dyppe’

Tyding og bruk

gynge (2, 2) roleg opp og ned;
huske (2, 2)
Døme
- båten duvar på vatnet
- brukt som adjektiv
  duvande aks
bøye ned, setje lågare, fire (2, 1)
Døme
- duve noko ned;
- duve seglet
duppe (2, 1)
bøye seg;
dubbe (1, 1)
Døme
- duve med hovudet