Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
20
oppslagsord
dust
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dust
Tyding og bruk
støv
,
dumbe
Døme
bli til dust
grann
(
1
I)
Døme
kvar dust
;
ikkje ei dust
;
ikkje dusta
Artikkelside
dust
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
dust
(
1
I)
;
jamfør
dustete
Tyding og bruk
tufs
(
1
I)
,
tosk
Døme
han var ein skikkeleg dust
Artikkelside
dust
4
IV
adverb
Tyding og bruk
beint,
lukt
(
2
II)
;
brått
Døme
kome dust på
Artikkelside
duse
2
II
dusa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
dúsa
‘kvile, kose seg’
Tyding og bruk
døse
,
dorme
;
kvile
Døme
sitje og duse
dempe, spakne
Døme
vinden duser
;
duse ned lyset
stusse, lure på
Døme
duse på noko
Artikkelside
duse
3
III
dusa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
falle (brått)
Døme
duse i bakken
slå hardt
Døme
duse til nokon
Artikkelside
duste
dusta
verb
Vis bøying
Opphav
av
dust
(
1
I)
Tyding og bruk
støve
(1)
strø
(
3
III)
,
drysje
(
2
II
, 1)
;
pudre
tørke støv
Døme
duste av bordet
boltre seg, leike
duge
,
verke
(
1
I)
,
nytte
(
2
II)
Døme
ikkje duste til noko
Artikkelside
dysje
dysja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
dust
(
1
I)
og
duske
Tyding og bruk
drysje
(
2
II
, 2)
Døme
støvet dys ned
Artikkelside
dus
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
fransk
femininum av
doux
‘mild’
Tyding og bruk
avdempa,
mild
Døme
duse fargar
;
dus varme
Artikkelside
dus
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
du
;
påverka av
dus
(
1
I)
Tyding og bruk
som tiltaler kvarandre med den uformelle tiltaleforma ‘du’ (i staden for ‘De’)
;
til skilnad frå
dis
(
3
III)
van med
;
fortruleg med
Døme
ho strevar med å bli dus med datateknologien
;
bli dus med vatnet
;
ho føler seg dus med dronninga
Artikkelside
dyst
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
dust, djost
(
e
)
,
frå
gammalfransk
juste, joste
,
av
mellomalderlatin
juxtare
‘nærme seg, turnere’,
opphavleg
‘nærkamp’
;
jamfør
norrønt
dust
Tyding og bruk
kappestrid
;
oppgjer
(3)
Døme
er de klare til nye dystar?
laget gjekk seirande ut av den store dysten mot serieleiaren
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100