Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

dundre 2

dundra

verb

Opphav

truleg av lågtysk dunnern ‘tore’

Tyding og bruk

  1. slå, støyte eller sparke hardt utan at det lagar sterk lyd;
    Døme
    • ballen dundra i mål;
    • dundre hendene i puta
  2. lage ein buldrande lyd;
    Døme
    • dundre laus på trommene;
    • steinblokka dundra inn i huset;
    • dundre på døra

Faste uttrykk

  • dundre laus
    fyre laus; ta ordet, spørje i veg
    • dundre laus mot regjeringa

dundre 1

substantiv hokjønn

Opphav

av dundre (2

Tyding og bruk

nedsetjande: svær kvinne

brake 2

braka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt braka

Tyding og bruk

  1. gje ein sterk og knakande lyd;
    Døme
    • det brakar i isen;
    • bilane støytte i hop så det braka
  2. om eld: sprake (2

Faste uttrykk

  • brake laus
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad

intonere

intonera

verb

Opphav

av latin , opphavleg intonare ‘dundre, larme’

Tyding og bruk

  1. fastsetje tonen
  2. byrje eit musikkstykke;
    stemme i ein song
    Døme
    • orkesteret intonerte «Mellom bakkar og berg»

dundre laus

Tyding og bruk

fyre laus; ta ordet, spørje i veg;
Sjå: dundre
Døme
  • dundre laus mot regjeringa

hurre

hurra

verb

Opphav

norrønt hurra

Tyding og bruk

  1. kvervle, suse rundt, surre
  2. dundre, dure
    Døme
    • rokken gjekk så det hurra
  3. jage etter noko med ståk og skrål;
    ruse fram

dønne

dønna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt dynja; av døn

Tyding og bruk

Døme
  • skredet dønna;
  • rope så det dønnar

drønne

drønna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tysk dröhnen, jamfør svensk dröna og dansk drønne; truleg lydord

Tyding og bruk

lage ein kraftig og buldrande lyd;
Døme
  • det drønte i jorda av raset;
  • kanonene drønte;
  • toget drønte forbi
  • brukt som adjektiv
    • bli vekt opp av ein drønnande lyd;
    • dei låg og lytta til den drønnande musikken frå nabohuset

rynje 2

rynja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hrynja

Tyding og bruk

  1. drysje, ramle ned
    Døme
    • huset runde i røys
    • strøyme (fram)
      • folket ryn or kyrkja
  2. Døme
    • det ryn i fjella

glymje

glymja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt glymja; av glum (1

Tyding og bruk

Døme
  • berre så det glym i veggene, halla, fjella;
  • pr pt: ein glymjande foss