Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
dune
duna
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
duna
;
av
dun
(
2
II)
Tyding og bruk
dynje
,
brake
(
2
II
, 1)
Døme
det dunar og smell
;
elva dunar
Artikkelside
dun
1
I
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dúnn
Tyding og bruk
lita og lett fuglefjør
Døme
fylle ei pute med dun
som etterledd i ord som
andedun
ærdun
fint, mjukt hår
Døme
guten har nokre dun på haka
samnemning for fint og mjukt hår-
eller
fjørlag
som etterledd i ord som
myrdun
Artikkelside
dunnasje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
dunaˊsje
;
dønaˊsje
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
plankar, bord eller matter som blir nytta som underlag eller mellomlag for å verne og stive av skipslast
Artikkelside
dunke
dunka
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
norrønt
duna
‘dønne, brake’
Tyding og bruk
gje ein bankelyd
;
banke
(
2
II
, 2)
Døme
motoren dunka
slå, støyte eller sparke utan at det lagar sterk lyd
Døme
dunke hovudet mot noko
Faste uttrykk
dunke inn
skåre
(
4
IV)
ho dunka inn ni fulltreffarar
;
dunke inn hitar på listene
Artikkelside