Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

doble

dobla

verb

Opphav

av dobbel

Tyding og bruk

  1. gjere dobbelt så stor eller talrik;
    fordoble
    Døme
    • formua hans vart dobla på få år
  2. i kortspel: fordoble melding eller innsats til motspelar
    Døme
    • doble ei melding
  3. brukt som etterledd i samansetningar: auke så mange gonger som førsteleddet seier

dobbel, dobbelt

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk, opphavleg av latin duplus ‘tofalda, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Tyding og bruk

  1. samansett av to like eller liknande delar
    Døme
    • doble vindauge;
    • koffert med dobbel botn
    • brukt som adverb
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkast på to måtar
    Døme
    • eit ord med dobbel tyding
  3. to gonger så mykje
    Døme
    • dobbel pris;
    • ha dobbel glede av noko
    • brukt som adverb
      • dobbelt så stor;
      • vere dobbelt tragisk
    • brukt som substantiv
      • auke talet til det doble
  4. brukt som etterledd i samansetningar der førsteleddet viser kor mange gonger noko er auka

Faste uttrykk

  • dobbel bestemming
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmarord) og substantiv i bunden form
    • ‘dette landet’ har dobbel bestemming
  • dobbel bokføring
    • bokføring som går ut på å føre kvar post på to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne rekneskapstal eller halde noko skjult
  • dobbel bunden form
  • dobbel konsonant
    to like konsonantar skrivne etter kvarandre;
    dobbelkonsonant
  • dobbel statsborgarskap
    statsborgarskap som gjev rettar og plikter i to land eller statar
  • dobbelt bokhald
    • bokføring som går ut på at kvar post blir ført to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne regnskapstal eller halde noko skjult
  • dobbelt opp
    to gonger ei gjeven mengd
    • dei har dobbelt opp av alt
  • dobbelt tonelag
    tonem 2
    • ‘bonde’ har dobbelt tonelag
  • i dobbel forstand
    med to tydingar
    • korpset må i dobbel forstand vere med på notane
  • kome under dobbel eld
    bli påteken, overfallen frå to kantar
  • sjå dobbelt
    ha to synsbilete av same omgjevnader

redoble

redobla

verb

Opphav

frå engelsk; jamfør re-

Tyding og bruk

i bridge: doble doblinga til ein motspelar

tvileggje, tvilegge

tvileggja, tvilegga

verb

Tyding og bruk

leggje dobbelt, doble
Døme
  • tvileggje papiretjamfør tvilagd

maske 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk; truleg frå arabisk maskhara ‘artist, tryllekunstnar’

Tyding og bruk

  1. laust dekke som skal løyne eller dekkje heile eller delar av andletet
    Døme
    • lage maske til karnevalet;
    • ransmannen brukte maske
  2. Døme
    • ta på seg støvlar, vernedrakt, maske og doble hanskar
  3. ferdig sminka skodespelarandlet
    Døme
    • ei vellykka maske
  4. lag av krem eller liknande som skal liggje på andletet ei viss tid for å reinse eller fukte huda;
    Døme
    • leggje ei maske
  5. (gips)avstøyping av eit andlet

Faste uttrykk

  • bli lang i maska
    vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra eller liknande
  • halde maska
    ikkje røpe kjensler eller tankar
  • kaste maska
    vise korleis ein verkeleg er
  • stiv i maska
    uttrykkslaus
  • stram i maska
    morsk
    • ho vart stram i maska da ho høyrde kva dei hadde gjort

innsats

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Einsatz

Tyding og bruk

  1. laus del til å setje inn i noko anna
    Døme
    • innsatsen i peisen var av jern
  2. sum som ein satsar i eit lotteri, spel eller liknande
    Døme
    • innsatsen var på 100 kr;
    • doble innsatsen
  3. noko som ein set på spel;
    noko ein vågar (2
    Døme
    • med livet som innsats
  4. viktig medverknad;
    Døme
    • gjere ein innsats;
    • stå klar til innsats
  5. i musikk: det å falle inn;
    del av musikkstykke der stemme eller instrument skal setje inn
    Døme
    • presise innsatsar

kleshengjar, kledehengar, kledehengjar, klehengar, klehengjar, kleshengar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bøyel med krok til å henge klede på;
hengjar (1) til klede
Døme
  • doble kleshengjarar

kvadrupel

adjektiv

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

Døme
  • doble, triple og kvadruple hopp

geminere

geminera

verb

Tyding og bruk

doble (ein bokstav)
Døme
  • konsonanten er geminert

geminasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin geminare ‘doble’

Tyding og bruk

oppattaking av ord eller uttrykk;
dobling, særleg av konsonant