Nynorskordboka
reduplisere
reduplisera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å redupliseraå reduplisere | redupliserer | redupliserte | har reduplisert | redupliser! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
reduplisert + substantiv | reduplisert + substantiv | den/det redupliserte + substantiv | redupliserte + substantiv | redupliserande |
Opphav
frå latin av re- og duplicare ‘doble’Tyding og bruk
doble, ta opp att