Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

diss 1, Diss

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

tone som ligg eit halvt steg høgare enn d;
jamfør D (1, 2)

disse 2

dissa

verb

Opphav

truleg samanheng med dirre

Tyding og bruk

  1. riste svakt opp og ned eller fram og tilbake;
    Døme
    • magen dissar
  2. setje i huskande rørsle
    Døme
    • disse barnet
  3. gynge opp og ned eller att og fram i ei disse (1;
    Døme
    • ungane liker å disse

disse 3

dissa

verb

Opphav

av engelsk dis, diss ‘ikkje respektere’

Tyding og bruk

snakke stygt om;
Døme
  • ikkje greitt å disse kollegaer;
  • å bli dissa for noko

Fiss-dur

substantiv hankjønn

Opphav

av dur (2

Tyding og bruk

toneart med Fiss til grunntone (1) og kryss (1, 7) for f, c, g, d, a og e;

diss-moll

substantiv hankjønn

Opphav

av diss (1

Tyding og bruk

toneart med diss (1 til grunntone (1) og kryss (1, 7) for f, c, g, d, a og e;