Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

disharmoni

substantiv hankjønn

Opphav

av dis-

Tyding og bruk

  1. i musikk: mangel på harmoni (1);
    Døme
    • musikk som vekslar mellom roleg harmoni og skjerande disharmoni
  2. i overført tyding: mangel på harmoni (2);
    mishøve
    Døme
    • disharmoni mellom far og son;
    • disharmoni i viktige verdispørsmål

uharmonisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. prega av musikalsk disharmoni (1)
  2. i overført tyding: som ikkje er harmonisk (2);
    Døme
    • uharmoniske menneske

mislyd, misljod

substantiv hankjønn

Opphav

av mis-

Tyding og bruk

skurrande tone;
ulåt;
Døme
  • ein gnell mislyd;
  • det kom mislyd inn i heimen

dis-

prefiks

Opphav

av latin dis- ‘frå kvarandre, til ymse sider’; jamfør di- (2 og de-

Tyding og bruk

  1. brukt til å merkje ut fråskiljing: frå kvarandre, bort;
    i ord som disponere og distrahere
  2. brukt til å merkje ut nekting eller oppheving av tydinga i hovudleddet;

disharmonisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. prega av musikalsk disharmoni (1)
    Døme
    • disharmoniske akkordar
  2. utan likevekt;
    uroleg;
    grell
    Døme
    • eit disharmonisk sinn;
    • ei disharmonisk samtale;
    • disharmoniske farger

dissonans

substantiv hankjønn

Uttale

disonanˊs eller  disonanˊgs

Opphav

frå latin; av dissonere

Tyding og bruk

  1. skurrande tonesamansetjing som krev utløysing i ein konsonans;
    Døme
    • forsiktig minimalistisk dissonans;
    • støyter saman i krasse dissonansar
  2. i overført tyding: misstemning, usemje
    Døme
    • ein følelse av dissonans og uro hos lesaren;
    • politisk dissonans mellom Europa og USA