Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

dingle

dingla

verb

Opphav

av dangle og dengje

Tyding og bruk

henge og slenge hit og dit;
svinge laust
Døme
  • henge og dingle i tauet;
  • fargerike hengekøyer dinglar mellom trea;
  • dingle med føtene

slenge 1

slenga

verb

Opphav

norrønt slyngja og slyngva, same opphav som slynge (2; truleg innverknad frå slengje

Tyding og bruk

  1. henge og svinge att og fram;
    henge laust, dingle
    Døme
    • henge og slenge;
    • glaset stod og slong i vinden
    • slingre
      • slenge hit og dit på det glatte føret;
      • det slong i vegdet gjekk på ein måte
  2. drive ikring gjerandslaus;
    Døme
    • gå og slenge;
    • han slong innom av og til
    • dukke opp, finnast
      • det kunne slenge ein turist no og da;
      • papira låg og slongpapira låg uryddige og spreidde

henge 3

henga

verb

Opphav

norrønt hanga; same opphav som hengje (2

Tyding og bruk

  1. vere festa ovantil og halden oppe i ein viss avstand frå golv eller bakke (og på grunn av tyngdekrafta kunne sveve eller dingle);
    sitje fast høgt oppe
    Døme
    • henge ned frå taket;
    • henge i eine enden;
    • epla heng på treet;
    • bileta hang på veggen;
    • henge etter armane;
    • kniven hang og slong i beltet;
    • håret hang ned i auga;
    • svalereiret heng under mønsåsen;
    • istappane heng under takskjegget
  2. halde seg svevande på same staden
    Døme
    • dronen heng i lufta;
    • røyken hang over hustaka;
    • månen heng på himmelen
  3. sige eller bøye seg laust eller slapt ned
    Døme
    • henge med halen;
    • magen hang utover beltet;
    • blomstrane hang slapt
    • brukt som adjektiv
      • stå med hengande armar
  4. om person: vere bøygd (over noko);
    vere samansigen
    Døme
    • henge over gjerdet;
    • henge med halve kroppen ut av vindauget;
    • henge over ølglaset;
    • han sat og hang på ein stol
  5. vere på ein plass utan å ha eit bestemt mål eller ærend;
    Døme
    • han heng her støtt og stadig
  6. halde seg fast og la seg slepe med;
    klamre seg til
    Døme
    • henge bakpå ei vogn;
    • henge etter ein bil;
    • vil du vere med, så heng på!
    • ho hang rundt halsen på mora
  7. vere fast eller festa
    Døme
    • garnet heng i ein stein på botnen;
    • henge fast med eine foten;
    • henge fast i gjerdet;
    • lukta hang i kleda;
    • det heng att litt av barnelærdomen

Faste uttrykk

  • henge etter
    ikkje halde følgje med;
    sakke akterut, liggje etter
    • eleven heng etter i matematikk;
    • dei fattige landa heng etter
  • henge høgt
    vere vanskeleg å oppnå
    • denne filmprisen heng høgt
  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • henge i hop
  • henge i hælane på
    stadig følgje
    • henge i hælane på far sin
  • henge i
    • arbeide energisk utan stans
      • no må vi henge i!
    • vare ved, halde seg, sitje i
      • sjukdomen hang i lenge
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • henge med
    klare å følgje med
    • henge så vidt med i undervisninga
  • henge over nokon
    vere til stades på ein trykkjande eller skremmande måte
    • uvêret hang over oss;
    • eksamen hang trugande over dei
  • henge saman
  • på hengande håret
    berre så vidt;
    med naud og neppe

skolle

skolla

verb

Opphav

kanskje samanheng med norrønt skolla ‘dingle, svinge’

Tyding og bruk

  1. sjå ut til;
    Døme
    • det skoller for detdet ser ut til det
  2. sjå stor ut;

dings

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Dings, genitiv av Ding ‘ting’; av dingle

Tyding og bruk

liten ting som ein ikkje kan eller ikkje bryr seg om å nemne med si eigenlege nemning;
Døme
  • kva er det for ein dings?

dingel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dingle

Tyding og bruk

noko som heng og dinglar;
Døme
  • eit smykke med dingel

dangle

dangla

verb

Opphav

samanheng med dengje og dingle

Tyding og bruk

  1. henge laust;
    Døme
    • nykelen dangla i lenka si
  2. slå (2, 5) på noko
    Døme
    • dangle laus på gitaren

dalle

dalla

verb

Opphav

jamfør islandsk dalla ‘blafre’; samanheng med dille (2

Tyding og bruk

  1. springe, dilte (etter);