Avansert søk

32 treff

Nynorskordboka 32 oppslagsord

dekorasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av dekorere

Tyding og bruk

  1. det å dekorere
    Døme
    • dekorasjon av egg er forbunde med påske
  2. gjenstand til prydnad eller pynt (2;
    Døme
    • ein dekorasjon av tørka blomstrar;
    • dører utsmykka med dekorasjonar;
    • lage dekorasjonar
  3. måla kulissar og bakteppe på scene
    Døme
    • festlege dekorasjonar og vakre kostyme;
    • einaste dekorasjonen var eit kvitt sceneteppe
  4. orden (6), medalje eller liknande;
    Døme
    • ha dekorasjonar på brystet

tel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þel ‘grunn, botn’

Tyding og bruk

  1. hard, steinete grunn;
  2. botn i vove stoff (til skilnad frå broderi eller dekorasjon som er sydd på)
  3. kort og fin ull inst mot skinnet hos sau

staffasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk staffieren med fransk ending; jamfør staffere

Tyding og bruk

  1. pynt eller utfylling som skal gjere noko vakrare eller skjule noko
    Døme
    • fri for staffasje;
    • utsegnene hans er bare staffasje
  2. dekorasjon i form av menneske, dyr, planter eller gjenstandar som er sett inn i landskapsmåleri for å gje det liv;
    dekorativ utsmykking

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje, plassering
    Døme
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Døme
    • ha god orden i sakene sine
  3. Døme
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Døme
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Døme
    • ein geistleg orden
  6. Døme
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden
    • greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
    • innslaga kom i tur og orden
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden

kulisse

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

frå fransk , opphavleg ‘fals, renne’

Tyding og bruk

  1. rørleg dekorasjon eller bakgrunn på ei teaterscene, i eit filmstudio eller liknande
    Døme
    • elevane laga kulisser til den nye oppsetjinga si
  2. rom mellom eller bak kulisse (1) som ikkje er synleg for publikum
    Døme
    • skodespelaren skifta i kulissene
  3. i overført tyding: ytre ramme, omgjevnad
    Døme
    • revolusjonen er kulisse for romanen;
    • musikalsk kulisse

Faste uttrykk

  • i/bak kulissene
    i bakgrunnen;
    i det skjulte
    • han arbeidde helst i kulissene;
    • dei dreiv eit politisk spel bak kulissene

kross

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kross, gjennom gammalengelsk eller gammalirsk; frå latin crux

Tyding og bruk

  1. i Romarriket: vanærande straffereiskap, brukt til dødsstraff, laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre til å hengje brotsmenn på;
    Døme
    • Jesus hang på krossen
  2. symbol for Kristus og kristendomen;
    Døme
    • stride for krossen;
    • finne fred ved krossen
  3. i overført tyding: tung lagnad, bør;
    (stor) sorg, liding;
    Døme
    • ha ein kross å bere
  4. stor vanske, uløyseleg problem;
  5. figur eller ting på skap som ein kross (1), ofte nytta som symbol;
    Døme
    • krossen i flagget;
    • bere ein kross rundt halsen;
    • setje kross på ei grav
  6. sentrum på ein liten stad;
    Døme
    • dei bur nede i krossen

Faste uttrykk

  • i kross og krok
    i ulike leier, til ulike kantar
  • ikkje leggje to pinnar i kross
    la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
  • kross på halsen!
    æresord!
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
  • leggje i kross
    plassere tvers over einannan;
    krysse (1, 2)

kors

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kross, gjennom gammalengelsk; frå latin crux

Tyding og bruk

  1. i Romarriket: vanærande straffereiskap til dødsstraff laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre, til å hengje brotsmenn på;
  2. symbol for Kristus og kristendomen;
  3. i overført tyding: tung lagnad, bør;
    (stor) sorg, liding;
    Døme
    • ha eit kors å bere
  4. stor vanske, uløyseleg problem;
  5. figur eller ting på skap som ein kross (1), ofte nytta som symbol;
    Døme
    • korset i flagget;
    • bere eit kors rundt halsen;
    • setje kors på ei grav
  6. to linjer eller ting som kryssar kvarandre
    Døme
    • leggje armane i kors
  7. i utrop, forsikring
    Døme
    • kors i Jesu namn!

Faste uttrykk

  • i kors og krok
    i ulike leier, til ulike kantar
  • ikkje leggje to pinnar i kors
    la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
  • kors på halsen
  • krype til korset
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist

trofé

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

trofe

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

trofeˊ

Opphav

frå latin, av gresk tropaion ‘sigersteikn’, av trope ‘det å jage fienden på flukt’

Tyding og bruk

  1. ting vunnen i kamp eller tevling og eventuelt utstilt til minne
    Døme
    • setje trofeet på peishylla
  2. Døme
    • hengje opp trofea på veggen
  3. dekorasjon av samanstilte våpen

takmåleri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

måleri som dekorasjon i tak
Døme
  • takmåleria i Det sixtinske kapell

utskjering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å skjere ut (særleg dekorasjon i tre)
    Døme
    • kose seg med utskjering av graskar til halloweenfeiringa
  2. dekor laga ved å skjere ut figurar (særleg i tre);
    treskurd
    Døme
    • eit skap med fine utskjeringar
  3. utringing på kjole, bluse, sko eller liknande