Avansert søk

94 treff

Nynorskordboka 94 oppslagsord

deira 2

determinativ possessiv

Tyding og bruk

personleg pronomen 3. person fleirtal, genitivform:; sjå dei (1

deira 1

determinativ possessiv

Tyding og bruk

peikande pronomen, fleirtal, genitivform:; sjå dei (2

telefonkatalog

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

oversikt i bokform eller digitalt over telefonabonnentane og telefonnummera deira

tekstilfiber

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dyrehår, plantefiber eller syntetisk fiber som ein lagar garn og tråd av
Døme
  • kleda deira er framstilte av naturlege tekstilfibrar som ull og bomull

såre 2

såra

verb

Tyding og bruk

  1. skade med å lage sår (1, 1);
    lage sår på
    Døme
    • han berre såra elgen med skotet;
    • bli såra i foten
  2. seie eller gjere noko slik at nokon blir lei seg;
    Døme
    • eg meinte ikkje å såre deg;
    • orda deira sårar han

falle skjel frå auga til nokon

Tyding og bruk

innsjå korleis noko (ubehageleg) eigenleg er;
sjå klart;
Sjå: skjel
Døme
  • nå skal skjela falle frå auga på politikarane;
  • det falt skjel frå auga deira

skjel

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt skel; samanheng med skilje (2

Tyding og bruk

  1. blautdyr som lever i vatn og er dekt av to skal som heng saman;
    Bivalvia
    Døme
    • skjel som blåskjel og kamskjel kan ein ete;
    • plukke skjel
  2. kvart av to skal på ein musling
    Døme
    • plukke skjel på stranda;
    • bedet var dekorert med skjel
  3. (tynn) plate av horn, bein eller kitin som dekkjer utsida på til dømes insekt, reptilar og fisk
  4. flatt flak på frø, stengel eller knopp på visse plantar;

Faste uttrykk

  • falle skjel frå auga til nokon
    innsjå korleis noko (ubehageleg) eigenleg er;
    sjå klart
    • nå skal skjela falle frå auga på politikarane;
    • det falt skjel frå auga deira

skipskontroll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tilsyn med at skip og utrustinga deira er sjøføre
  2. offentleg institusjon som driv skipskontroll (1)

temperament

substantiv inkjekjønn

Uttale

temperamanˊg

Opphav

frå latin ‘blanding’

Tyding og bruk

  1. grunnpreg i kjenslelivet til eit individ;
    karakteristisk måte å vere og reagere på;
    Døme
    • ha eit lyrisk temperament;
    • deira medfødde temperament
  2. det å vere livleg eller oppfarande
    Døme
    • ho har jammen temperament!
    • det er eit skikkeleg temperament på guten

rykkje tilbake til start

Tyding og bruk

starte på nytt eller frå byrjinga att;
Sjå: rykkje
Døme
  • planen deira vart avvist, og no må dei rykkje tilbake til start og søkje på nytt