Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
335 treff
Nynorskordboka
335
oppslagsord
dansk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
dansk
(
2
II)
Tyding og bruk
språk i den austnordiske språkfamilien hovudsakleg brukt i Danmark
Døme
setje om til dansk
;
snakke dansk
brukt i nøytrum:
snakke eit godt dansk
Artikkelside
dansk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
danskr
Tyding og bruk
som gjeld Danmark og
danskar
(
1
I)
Døme
det danske språket
;
vere dansk
;
ete dansk rugbrød
Artikkelside
danske
2
II
danska
verb
Vis bøying
Opphav
av
dansk
(
2
II)
Tyding og bruk
tale (meir likt) dansk
eller
bokmål
;
knote
(1)
Artikkelside
åndig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
;
frå
tysk
geistig
Tyding og bruk
åndeleg
(1)
,
sjeleleg
Artikkelside
får
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom bokmål
,
frå
dansk
;
norrønt
fær
Tyding og bruk
sau
(1)
kjøt av
får
(1)
Faste uttrykk
svart får
medlem av ei større gruppe som gjer val som fører skam over gruppa
for resten av familien var ho eit svart får
;
han var lenge familiens svarte får, men skikka seg etter kvart
Artikkelside
fold
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg av
dansk
fold
‘inngjerding for kve’
Tyding og bruk
gruppe der ein opphavleg høyrer til
Faste uttrykk
attende i folden
attende til sin rettmessige plass eller posisjon
ho er endeleg attende i folden
inn i folden
inn i ei gruppe eller eit interessefellesskap
han vart pressa inn i folden
Artikkelside
fryd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
;
jamfør
norrønt
frygð
‘prakt’
Tyding og bruk
glede,
frygd
Døme
alt er berre
fryd
og glede
;
det er ein fryd å sjå
;
dei hylte i skrekkblanda fryd
;
det skal vere meg ein sann fryd å skrive dette
som etterledd i ord som
skadefryd
Faste uttrykk
ein fryd for auga
vakkert å sjå på
her var det rydda og stelt så det var ein fryd for auga
Artikkelside
øydeleggje
,
øydelegge
øydeleggja, øydelegga
verb
Vis bøying
Opphav
av
dansk
ødelægge
og
bokmål
ødelegge
;
jamfør
norrønt
leggja í eyði
Tyding og bruk
påføre skade (slik at noko blir ubrukeleg)
;
skade, rasere
Døme
øydeleggje
egga på kniven
;
bombinga hadde øydelagt byen heilt
brukt som adjektiv:
ein øydeleggjande krig
;
ein øydelagd by
påføre psykisk skade
Døme
han kom til å
øydeleggje
guten med den oppsedinga si
gjere ende på (noko verdifullt)
Døme
dei vil ikkje øydeleggje venskapen mellom dei
;
han øydelegg livet sitt med vitlaus framferd
;
ho har fått øydelagd sitt gode namn og rykte
Faste uttrykk
øydeleggje seg
skade seg
;
kome til skade
han øydela seg på ein treningstur
Artikkelside
ømme
ømma
verb
Vis bøying
Opphav
fra
dansk
og
bokmål
,
jamfør
norrønt
eyma
;
av
øm
Faste uttrykk
ømme seg
klage, jamre
;
anke seg
Artikkelside
ynde
2
II
ynda
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
bokmål
og
dansk
ynde
;
truleg
samanheng
med
unne
eller
omlaga av dette under påverknad av
ynde
(
1
I)
Tyding og bruk
like særs godt
Døme
læraren yndar Arne framfor dei andre barna
;
ho ynda å snakke om seg sjølv
brukt som adjektiv:
ein ynda tilhaldsstad
;
dei mest ynda diktarane våre
Faste uttrykk
ynde seg inn hos
prøve å bli likt av (nokon)
han forstod å ynde seg inn hos sjefen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 34
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100