Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

per capita

adverb

Opphav

frå latin , av caput ‘hovud’

Tyding og bruk

for kvar person;
per hovud, per person
Døme
  • eit utslepp på 13 tonn CO2 per capita

kapittel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kapituli, kapitulum, av latin capitulum, diminutiv av caput ‘hovud’; jamfør kapitel

Tyding og bruk

  1. del eller avsnitt i bok, rapport eller liknande, ofte med overskrift
    Døme
    • kome til siste kapittel i boka;
    • boka er delt inn i kapittel;
    • ho las dei fem første kapitla
  2. i overført tyding: del av ei utvikling, forhold, livsløp eller liknande
    Døme
    • eit avslutta kapittel i livet
  3. munkane eller prestane i eit kloster eller ei kyrkje;
    styre for ein kyrkjeleg orden

Faste uttrykk

  • eit avslutta/tilbakelagt kapittel
    noko ein har gjort seg ferdig med
    • minna var eit avslutta kapittel;
    • å betale tv-lisens er eit tilbakelagt kapittel
  • eit kapittel for seg
    noko heilt spesielt
    • feiringa var eit kapittel for seg
  • eit mørkt kapittel
    ei vond hending eller sak
    • eit mørkt kapittel i kolonihistoria;
    • sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
  • eit sørgjeleg kapittel
    ei tragisk historie frå byrjing til slutt
    • avisa kalla reforma eit sorgens kapittel

kaputt

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå fransk être capot ‘tape (i kortspel)’ av capoter ‘kantre’; opphavleg av latin caput ‘hovud’

Tyding og bruk

øydelagd, utsliten
Døme
  • bilen er nok kaputt;
  • kroppen er heilt kaputt etter den lange turen

kapp 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin caput ‘hovud’

Tyding og bruk

særleg brukt i geografiske namn: nes, odde (1
Døme
  • ho sykla til Nordkapp;
  • han runda Kapp det gode håp;
  • han reiste til Kapp Verde

kapitel

substantiv inkjekjønn

Uttale

kapiteˊl

Opphav

av latin capitellum, diminutiv av caput ‘hovud’; jamfør kapital (2

Tyding og bruk

  1. (prydd) øvste del av søyle (1, 1) eller pilar
  2. type bokstav (1) med form som blokkskrift (2), men med høgd som små

kaptein

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk kapitein og fransk capitaine, frå mellomalderlatin capitaneus; av latin caput ‘hovud’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kapteinen er leiar eller nestkommanderande for eit kompani
  2. Døme
    • kapteinen gav ordre om at alle skulle forlate skipet
  3. i idrett: spelar som er leiar for lagkameratane
    Døme
    • han var kaptein da laget vart seriemeister;
    • kapteinen sette straffen i mål

kapital 2

adjektiv

Opphav

frå latin , av caput ‘hovud’; jamfør hovud-

Tyding og bruk

stor, viktig, vesentleg
Døme
  • ei kapital feilvurdering
  • brukt som adverb
    • ta kapitalt feil;
    • dei svikta kapitalt

kadett

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk cadet, opphavleg ‘yngre son’; av latin caput ‘hovud’

Tyding og bruk

elev ved befalsskule

sjef

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin caput ‘hovud’

Tyding og bruk

Døme
  • banksjef;
  • bataljonssjef;
  • kjøkensjef;
  • sjef for ei verksemd

biceps

substantiv hankjønn

Uttale

biˊseps

Opphav

av latin bi- ‘to’ og -ceps, samanheng med caput ‘hovud’

Tyding og bruk

stor bøyemuskel i overarmen og i låret