Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

brugde

substantiv hokjønn

Opphav

truleg av norrønt bregða ‘bevege seg hurtig’

Tyding og bruk

stor hai (1) som lever av plankton;
Cetorhinus maximus

blåknute, blåknut

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet opphavleg truleg norrønt brá, av bregða ‘flette’; jamfør blå-

Tyding og bruk

svært hard knute som er vanskeleg å løyse

bebreide

bebreida

verb

Uttale

bebræiˊde

Opphav

frå bokmål; etterleddet opphavleg av norrønt bregða ‘bebreide’

Tyding og bruk

Døme
  • bebreide seg sjølv

bregde

bregda

verb

Opphav

norrønt bregða

Tyding og bruk

  1. gjere fakter, sveive, svinge
  2. veve med ein særskild teknikk som liknar fletting
    Døme
    • bregde eit band