Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

bogne

bogna

verb

Opphav

norrønt bogna ‘bøye seg under vekta av noko’

Tyding og bruk

  1. bli bogen, bøye seg
    Døme
    • greinene bogna under snøtyngda
  2. i overført tyding: ha flust, særs rikeleg av
    Døme
    • bordet bogna av god mat
    • brukt som adjektiv:
      • eit bognande fruktfakt
  3. i overført tyding: bøye seg;
    gje etter, gje seg;
    audmykje seg

bogen

adjektiv

Opphav

norrønt boginn; samanheng med bøye (3

Tyding og bruk

forma som ein boge (1);
bøygd
Døme
  • ei bogen linje

tønne, tynne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunna, av mellomalderlatin tunna ‘vinfat’; samanheng med tonn og tunnel

Tyding og bruk

  1. stor, rund behaldar med bogne vegger
    Døme
    • ei tønne med sild
  2. tønne i frammasta på seglskip der ein står og held utkik (2;
  3. om eldre forhold: mål for mengd som går i ei tønne (1) (mellom 115,8 og 139,4 liter, etter vareslag)
    Døme
    • ei tønne poteter
  4. om eldre forhold: flatemål som eigenleg svarer til det arealet som kan bli tilsådd med éi tønne såkorn, i Noreg = 3,937 dekar

Faste uttrykk

  • som sild i tønne
    tettpakka
    • publikum stod som sild i tønne
  • tomme tønner ramlar mest
    dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta

spant

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nederlandsk eller lågtysk; samanheng med spenne (3

Tyding og bruk

kvar av dei bogne ribbene som går parvis frå kjølen til relingane i eit båtskrog

sektor

substantiv hankjønn

Uttale

sekˊtor, i fleirtal sekˊtorar eller sektoˊrar

Opphav

frå latin, av secare ‘skjere’

Tyding og bruk

  1. del av eit plan som er avgrensa av ei bogen linje og to rette linjer som går frå same punktet og til endepunkta på den bogne linja;
    utsnitt av ein sirkel eller ein kile
  2. felt av lys frå fyrlykt
    Døme
    • grøn sektor
  3. kvart av fleire område som noko er delt inn i
    Døme
    • sektorane i Antarktis;
    • Berlin var delt i sektorar
  4. felt for ei verksemd
    Døme
    • den offentlege og den private sektoren

svige 2

sviga

verb
kløyvd infinitiv: sviga

Opphav

samanheng med svike

Tyding og bruk

  1. lage til av sviger
    Døme
    • svige skigard;
    • svige ei teine
  2. bøye seg;
    bogne, svage
    Døme
    • treet sviga att og fram
  3. fare av stad (i svingar)
    Døme
    • du svigar snøgt over heia
  4. arbeide snøgt
    Døme
    • han sviga på så eg kunne ikkje følgje han

hjulbeint

adjektiv

Tyding og bruk

med beina bogne utover slik at det blir stort skil mellom knea;
motsett kalvbeint
Døme
  • vere hjulbeint
  • brukt som adverb
    • gå så hjulbeint

naglesaks

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

saks med bogne blad til å klippe negler med

knipetong

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tong med heller lange handtak og stutte, bogne kjeftar med egg (1, 1)

digne

digna

verb

Opphav

norrønt digna; samanheng med deig og diger

Tyding og bruk

  1. bøye seg nedover, bogne
    Døme
    • greina digna
  2. svelle (opp)
    Døme
    • digne av maten
  3. om mjølk: tjukne (2